WC, Wester
LI., Sugarman
Therapeutic hypnosis with children and adolescents
489 s. Bancyfelin: Crown House Publishing, 2007. Pris GBP 25 (inkludert DVD: Hypnosis in pediatric practice)
ISBN 978-1-84590-037-3
Norske leger vet generelt lite om hypnose: En tilstand med endret bevissthet og et kognitivt funksjonsnivå hvor man er sterkt konsentrert, med fokusert oppmerksomhet og dermed økt suggestibilitet, dvs. mottakelighet for terapeutiske intervensjoner.
Hypnoterapi er en intervensjonsmetode overfor en pasient som allerede befinner seg i hypnose, med et klart mål: mestring, kontroll, smertelindring. Pga. barns evne til forestilling/fantasi kan dette være en rask og direkte måte for å oppnå symptomlette eller problemløsning. Men ingen endring skjer uten at pasienten selv er motivert for det. I Norge er det bare leger og psykologer som har anledning til å bruke hypnose/hypnoterapi. Blant bokens 15 bidragsytere er det fire leger og seks psykologer. De andre er pedagoger og sykepleiere med faglig grunnutdanning og autorisasjon til å benytte kunnskap om bl.a. avledningsteknikker og forestillingsbilder.
Boken er delt i tre hovedavsnitt. Første del har en introduksjon om hypnose i arbeid med barn, betraktninger knyttet til utviklingsfaser, vurdering av hypnotisk evne, eksempler på induksjon med teknikker for intensivering og etiske betraktninger. Neste del omhandler psykologisk anvendelse innen traumer, uvaner, depresjon, angst og somatoforme lidelser. Til slutt blir det beskrevet hvordan man kan integrere hypnose i akuttmedisinen, bl.a. ved operative inngrep, og hypnose for barn med kroniske sykdommer, enurese, enkoprese, tilbakevendende smerte og ved palliativ omsorg.
Forfatterne understreker at å hjelpe barn med emosjonelle og fysiske symptomer ved bruk av hypnose ikke kan læres fra en bok alene. Det forutsetter opplæring og praksis, og leseren vil forstå at slike terapeutiske teknikker burde være blant ferdighetene til klinikere som arbeider med barn. Her er det en integrert forståelse av biopsykososiale faktorers betydning for symptomutvikling. Hvert kapittel har definisjon av terminologi, kliniske vignetter samt gjennomgang av relevant litteratur og inneholder konkrete beskrivelser av kliniske strategier og viktige utfordringer. Det understrekes at klinikere som skal kunne introdusere hypnose i praksis, bør ha deltatt i profesjonell opplæring, seminarer og veiledning. I Norge har vi foreløpig ikke organisert slik opplæring, men det arbeides for å få det til. Her som ellers er det viktig at den som praktiserer ferdighetene gjør det innen en profesjonsetisk ramme. En tannlege som meget vel kan benytte avledningsteknikker og hypnoterapeutiske metoder i sitt arbeid, men som avdekker at tannlegeskrekken skyldes overgrep, må henvise pasienten til relevant instans.
Forfatterne sammenlikner sin bok med en veldokumentert kokebok, uten oppskrifter, men med en kombinasjon av ingredienser og beskrivelser av retter som kan inspirere leseren til å lage kreative hypnotiske møter med barn og ungdom. Etter min oppfattning har de oppnådd sin hensikt.
Med boken følger en DVD, Imaginative medicine in action, med instruksjonshefte. Her er det spørsmål og ulike former for tilnærming for å hjelpe barn til å mestre. De viser hvordan man kan gå frem ved smertefulle prosedyrer eller invasive inngrep ved å bruke avledningsteknikker og forestillingsbilder for å engasjere og avlede barnet – uten å lure det. Det er velkjent at barn som har vært igjennom kliniske undersøkelser som f.eks. miksjonsuretrocystografi, sprøytestikk eller suturer har utviklet posttraumatiske reaksjoner som kunne vært unngått med mer kunnskap innen dette feltet.
Boken og DVDen viser godt bredden av anvendelsesområder og det empiriske grunnlaget for bruk av hypnose/hypnoterapi innen klinisk virksomhet og spesielt pediatri. Det empiriske grunnlaget for bruk av tilsvarende teknikker innen barnepsykiatri er foreløpig mindre utviklet også internasjonalt.
