Johannessen, J-A
Olaisen, J.
Styring av helseforetak
Hvorfor er sykehus så vanskelige å styre? 192 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2007. Pris NOK 249
ISBN 978-82-450-0473-1
Først presenteres vi for et oversiktlig sammendrag på halvannen side. Så følger ni kapitler og en lang referanseliste. Boken er lettlest, leseverdig og har flere oversiktlige figurer. Hvert kapittel avsluttes med konklusjon og oppgaver, men konklusjonene blir av og til noe uklare, og enkelte ganger for ordrike. I bokens innledning gis det en oversikt i 15 punkter over hva problemet for helsevesenet er – her er det lett å kjenne seg igjen.
Kapittel 1 omhandler styringsfilosofi i sykehuset. Det synes å være et «kunnskapsunderskudd mellom det operative nivå og styringssystemene», skriver forfatterne. Det er jeg helt enig i. I kapitlet er det en utmerket oversikt i en enkel figur om styringsfilosofien i sykehus og forskjellen mellom helsefaglig ledelsesfilosofi og foretaksfaglig ledelsesfilosofi. Det jeg savner er mer dyptpløyende problematisering av manglende vilje til politisk prioritering innen trange økonomiske rammer.
I de neste kapitlene omtales prestasjonene til helseprofesjonene, verdiskapningsprosesser – disse beskrivelsene kjenner i hvert fall jeg meg igjen i – taus kunnskap og organisatorisk læring i sykehus.
I kapittel 6 settes søkelyset på sykehus som en lærende organisasjon, og det vises bl.a. til Nils Arne Eggen som i boken om Godfoten sier: «Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl, men langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode.» Dette tror jeg svært mange ansatte og ledere i helsevesenet burde tenke nøye gjennom.
Kapittel 7 handler om teamforståelse og i kapittel 8 om forhandlingsløsninger i sykehus. Dette siste kapitlet er på 48 sider – etter min mening uforholdsmessig langt.
Forfatterne skal konkludere i kapittel 9. For meg ble dette kapitlet en skuffelse fordi jeg hadde håpet på klare konklusjoner for de utfordringene sykehusene står overfor, og ikke bare forslag om å legge forholdene til rette for egen kompetanseutvikling, læring, personlig mestring og kollektive prestasjoner m.m.
Målgruppen angis å være studenter som tenker seg karriere i norske sykehus og ledere for norske sykehus. Forfatterne mener også at boken «er egnet som pensumbok på bachelor- og masternivå i helseledelse». De 187 deloppgavene bør ifølge forfatterne løses i «grupper». Her ligger bokens største svakhet, fordi man for å kunne løse oppgavene stort sett må ha god kjennskap til sykehus. Jeg er derfor ikke sikker på hvor egnet den er for studenter uten praktisk erfaring fra sykehusvesenet. Dessuten krever gruppeoppgavene mye tid fra deltakerne. Det kan bli vanskelig å avsette den fornødne tid til løsning av oppgavene i en travel hverdag. Jeg skulle også ønske at forfatterne hadde problematisert litt mer om manglende politisk prioritering, både med hensyn til økonomi og ikke minst faglighet.
