Jeg har ingen problemer med å slutte meg til det aller meste av det Steinar Konradsen skriver, og jeg er enig i at motiverte pasienter som ikke lykkes med vektreduksjon ved å følge norske ernæringsanbefalinger, gjerne må forsøke et alternativt opplegg med kost med lav glykemisk belastning. Mitt hovedpoeng var imidlertid at slike enkeltresultater som er skissert i kasuspresentasjonen, ikke kan forventes hos det store flertallet av pasienter vi skal gi kostråd.
Det er riktig at flere studier de siste årene har vist god effekt på vekt og kardiovaskulære risikofaktorer ved bruk av kost med lavt karbohydratinnhold. Mange er blitt overrasket over at de «nye og populære diettene» ikke har hatt så negative effekter på blodlipidene som fryktet. Noe av grunnen er nok at når karbohydratinntaket reduseres for å oppnå vektreduksjon, øker ikke fettinntaket så mye. Vektreduksjon bidrar derfor til at man oppnår en positiv effekt på blodlipidene, selv om fettandelen i kosten øker noe. Vi vet mindre om hvordan disse lavkarbohydratdiettene vil fungere i en vektstabil fase, og vi vet at økt inntak av mettet fett er forbundet med økning i LDL-kolesterolnivået og muligens også av andre kardiovaskulære risikofaktorer. Umettet fett har ikke de samme negative effektene, men det er ikke dette fettet vi har tradisjon for å spise i Norge.
Etter min vurdering er det sannsynligvis vektreduksjonen som har den avgjørende virkningen ved forebygging og behandling av type 2-diabetes. Enhver kost som leder til vektreduksjon, vil således være gunstig. For vektreduksjonen er det avgjørende at pasientene det gjelder, klarer å etterleve den anbefalte kosten. I det lange løp, hvor forebygging av hjerte- og karsykdommer er avgjørende, vet vi mindre sikkert hva som er den riktige kosten. Sannsynligvis er frukt, grønnsaker og grove kornprodukter med mye fiber bra, og for å få det trenger man å spise karbohydrater. Karbohydratrike matvarer er også våre viktigste kilder til en rekke vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Mitt syn samsvarer i stor grad med det som fremkommer i en fersk oversiktsartikkel (1): «Selv om data fra kontrollerte kliniske forsøk antyder at disse populære kosttypene kan være nyttige for vektkontroll, kardiovaskulær risiko og blodglukosekontroll, trengs lengre studier av effekt og sikkerhet av kost med ulik sammensetning av makronæringsstoffer for å gi evidens til våre anbefalinger. Inntil slike studier foreligger, kan leger anbefale flere typer kost med moderate endringer av makronæringsstoffer tilpasset den enkeltes behov og preferanse.»
