I Tidsskriftet nr. 4/2008 kommenterer Kåre I. Birkeland en kasuistikkpresentasjon av Sofie Hexeberg & Fedon A. Lindberg (1, 2). Hexeberg & Lindberg dokumenterer svært vellykket behandling av en pasient med type 2-diabetes blant annet ved bruk av et lavglykemisk kosthold. Tidligere forsøk på vektreduksjon ved et energiredusert, fettfattig kosthold hadde bare ført til vektoppgang for den aktuelle kvinnen. Den lærdom Birkeland trekker av denne artikkelen, er at behandling av enkeltpasienter kan gi andre resultater enn de som fremkommer i systematiske undersøkelser. Dette er et svært godt poeng, men han unnlater å nevne at det faktisk også finnes gode studier som understøtter kasuistikken til Hexeberg & Lindberg. Flere sammenliknende studier har vist tilsvarende eller større vektreduksjon ved bruk av karbohydratreduserte kosthold i motsetning til karbohydratrike, fettfattige dietter lik de norske anbefalingene (3 – 5). Dansinger og medarbeidere konkluderer i sin studie med at den viktigste prediktor av klinisk nytte ikke var fordelingen av makronæringsstoffer, men heller om deltakerne klarte å holde seg til kostholdet i den spesifikke dietten (3).
Hexeberg & Lindberg illustrerer dette poenget på en god måte. Motiverte pasienter som ikke lykkes med vektreduksjon ved å følge norske ernæringsanbefalinger, bør hjelpes til å følge et lavglykemisk kosthold. De bør få tett oppfølging og tilbys et reelt alternativ til medikamenter og insulinbehandling.
