I Tidsskriftet nr. 4/2008 kommenterer Gunnar Saunes (1) Charlotte Haugs leder i Tidsskriftet nr. 23/2007 (2) og trekker i tvil sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og klimaendringer. Jeg tviler ikke på tallene Saunes nevner, men konklusjonene holder ikke helt mål. Det er viktig å rette opp uriktige argumenter mot global oppvarming.
CO₂ står muligens for bare 2 % av drivhuseffekten, men selv en liten økning i CO₂-konsentrasjonen med medfølgende temperaturøkning fører til økt fordampning fra havene og dermed mer skyer og vanndamp i atmosfæren, noe som forsterker effekten. Dette gir en sirkel med stadig høyere temperatur og økt fordampning. En annen selvforsterkende effekt er smelting av isen ved polene. Snø reflekterer mye mer sollys og varme enn vann, så hvis polene først begynner å smelte for alvor, vil oppvarmingen og smeltingen gå stadig raskere. Naturen står kanskje for 96 % av CO₂-omsetningen, kull, olje og gass for bare 4 %, men det er en stor forskjell bak disse to tallene. CO₂-omsetningen i naturen er et stabilt kretsløp. Bidraget fra fossilt brensel kommer som et tillegg som bygger seg opp år etter år fordi vi forbruker kull, olje og gass mye raskere enn det dannes. Nøyaktige målinger av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren bekrefter at nivået har økt jevnt hvert år (bortsett fra under oljekrisen i 1973) helt siden målingene startet. Temperaturene både på land og i havene stiger, isbreer trekker seg tilbake og vi opplever stadig oftere stormer. Det kan ikke være tvil om at klimaet er i endring, og FNs klimapanel (IPCC) slo i 2007 fast at det er svært sannsynlig at endringene er menneskeskapte. Vurderingene og rapportene til IPCC er basert på mange års grundig og uavhengig forskning fra hele verden.
Al Gores film og bok An inconvenient truth (En ubehagelig sannhet) er etter noens mening litt for skråsikker og inneholder noen overdrevne effektestimater, men jeg vil anbefale den til alle som trenger en vekker i hverdagen eller ønsker å skaffe seg innsikt i et av menneskeheten største problemer i de kommende årene. Og hvis noen fortsatt skulle være i tvil – er det ikke bedre å være føre var enn etter snar?
