Old Drupal 7 Site

«Fortelleren» som pasient hos psykoterapeuten

Per Vaglum Om forfatteren
Artikkel

Axelsen, ED.

Psykoterapi og bestialitetens historie

239 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2007. Pris NOK 349

ISBN 978-82-05-37122-4

Jens Bjørneboes trilogi Bestialitetens historie kan også leses som historiens fortellers egne barndomstraumer og senere sterkt invalidiserende dissosiative psykiske lidelse. Axelsen har lest disse bøkene med psykologiske briller, og bruker det hun finner til å belyse helt sentrale sider av de psykiske følgetilstandene etter tidlige traumer og hvordan man kan nærme seg disse gjennom kognitiv, løsningsorientert eller gestaltpreget psykoterapi. I stedet for å bruke en omskrevet pasienthistorie som grunnlag anvender hun altså materiale fra romaner vi alle kan lese. Det er spennende og gripende stoff hun presenterer oss for.

Psykoterapi og bestialitetens historie er i tre deler. Først redegjør hun for handlingen i trilogien, deretter for sitt fenomenologiske utgangspunkt, som særlig sterkt vektlegger selvbilde, attribueringsstil, skyldfølelse, mestringsmåter, den indre logikk og skiftende bevissthetstilstander. Hun omtaler også hovedsymptomene: Anfall av dype depresjoner og angst. Deretter refererer hun utsnitt fra det tekstens forteller sier om seg selv og som kan relateres til de teoretiske begrepene og til symptomatologien. Etter dette tar hun med seg «fortelleren inn i terapirommet» og viser hvordan man kan tilnærme seg denne traumerelaterte problematikken gjennom konkrete eksempler på utsagn og strategier fra terapeuten. Til sist diskuterer hun i hvilken grad fortelleren og Bjørneboe er samme person.

Dette er en grundig innføring i Axelsens teoretiske syn på psykiske lidelser og på dissosiative lidelser spesielt. For studenter og nybegynnere vil den være en god innføring i visse teorier, med gode eksempler på noen former for psykoterapeutiske tilnærminger. For mer erfarne lesere vil det kanskje bli litt mye av enkle teorier og gjentakelser fra del til del. For litteraturinteresserte leger er deler interessante både i substans og i måten hun bruker den litterære teksten på. Og den som ikke har lest Bjørneboe på lenge, vil sikkert finne tilbake til ham nå.

Anbefalte artikler