Tiden flyr – eller kommer den?

Undertittelen – Jakten på alderdommen – røper linjer i Astrid Nøklebye Heibergs spennende og avvekslingsrike liv, fylt av stadig nye oppgaver og utfordringer, som hun nå viderefører i sin pensjonisttilværelse.

Dette er en blanding av biografiske bilder, refleksjoner omkring aldringsrelaterte spørsmål og drøfting av leve- og kjøreregler for eldre personer. Innledningsvis opplever vi episoder fra barndom, oppvekst, ungdom og voksen alder. Vi møter forfatteren som ung lege, mor og husmor, forsker, psykiater og politiker. Avslutningsvis får man et lite innblikk i hennes virke i torturkomiteen, som president i Røde Kors internasjonalt og som leder i Statens seniorråd. Deretter følger en gjennomgang av epidemiologiske, biologiske, psykiske, sosiale og kulturelle spørsmål knyttet til aldring. Begrensninger som kan følge i kjølvannet av aldringsprosessen diskuteres og følges av råd og vink om muligheter for mestring.

Forfatteren roper et varsko og peker på faren ved å være for opptatt av «inni-gammelhet», selvopptatthet, sykdom, i det hele tatt dyrkingen av alderdommens elendighetsbeskrivelser. Pensjonister nå til dags har stort sett muligheter som tidligere tiders pensjonister bare kunne drømme om.

Det som er spesielt med denne boken er at forfatteren i stor utstrekning supplerer og illustrerer konkrete spørsmål, generell informasjon om livsstil, levesett, behov for å engasjere seg og om å unngå risikoatferd, med personlige opplevelser og erfaringer. At forfatteren hele veien personlig er del av handlingen, bidrar til at budskapet er lettere å begripe.

Dessverre virker noen kapitler uferdige. «Gudstro» er viktig i mange menneskers liv, både for gammel og ung. Emnet hører så avgjort hjemme i en bok som dette, men her faller forfatteren ut av rollen som kunnskapsformidler. Kapitlet virker mer som presentasjon av eget ståsted.

Kapitlet «Strokes» er egnet til å vekke undring. Det gjelder «strokes», ikke «stroke» – hjerneslag. Med «strokes» menes at «en hilsen følger bestemte regler». At det varierer fra land til land og mellom generasjoner, opplever vi daglig. Men hva så?

Endring og undring favner vidt. Den er spennende og lærerik, og pensjonister og vordende pensjonister kan ha glede og nytte av å lese den. Undertegnede kan imidlertid ikke fri seg fra følelsen av at forfatteren også er på jakt etter erstatning for fortiden. Spørsmålet er: Flyr tiden, eller kommer den?