Siegenthaler, W.
Differential diagnosis in internal medicine
From symptom to diagnosis. 1 104 s, tab, ill. New York, NY: Thieme, 2006. Pris EUR 110
ISBN 978-3-13-142141-8
Professor Siegenthalers bok er velkjent for alle kolleger som har studert i Tyskland. Der har den i flere tiår dannet basis for undervisning i indremedisinsk diagnostikk og sykdomslære. Den ble første gang publisert i 1952 og er siden kommet i 19 opplag på tysk og er oversatt til ti språk. Nå er den kommet i engelsk utgave. Siegenthaler selv uttrykker håp om at boken vil finne sin plass i den engelskspråklige verden. Oversettelsen gjør selvfølgelig også at den er langt mer tilgjengelig for det bredere norske publikum.
Dette er ingen vanlig lærebok som tar utgangspunkt i de forskjellige sykdommer. Derimot inneholder den kapitler som omhandler de vanligste kliniske tegn og presentasjonsformer for sykdommer i organer. De første 12 kapitlene omhandler generelle emner som differensialdiagnoser, feber, smerte og ødem. Kapitlene 13 – 33 omtaler deretter tegn og sykdommer innen bloddannende system, hode og hals, lunge, hjerte, mage og tarm, nyrer, hud og nevrologi. Til slutt kommer en grundig omtale av differensialdiagnoser basert på klinisk-kjemiske prøvesvar. Fargefotoer, tegninger og tabeller utgjør meget gode illustrasjoner. Teksten er godt skrevet og godt oversatt fra tysk.
Selv om boken er omfattende (1104 nummererte sider) og inneholder et vell av informasjon, kan den selvfølgelig ikke gå skikkelig i dybden innen det enkelte gren- og kvistområde. Samtidig er den forbløffende presis og nøyaktig innen hvert enkelt felt. Det skyldes opplagt et det er 34 bidragsytere som hver for seg er blant internasjonale eksperter. De fleste er fra Sveits, noen få fra Tyskland, og både Danmark og Canada er representert.
Bokens røde tråd er at den enkleste og vanligste forklaringen som oftest er den rette. Den føyer seg dermed inn i en tradisjon innen medisinen som ble formulert godt av Osler og som senere har dannet basis for andre kjente bøker som Davidson’s principle and practice of medicine (1). I forordet sier professor Gotto fra Cornell University det slik: «Thus, physicians should not expect to see a zebra when confronted with a horse, but they should be able to recognize a zebra on the rare occasion that it makes an appearance.»
Mange vil nok spørre seg om det er behov for bøker av denne typen? Og mange vil også stille spørsmål om hvilke leger som skal lese dem? Indremedisinen utvikler seg stadig og i mange år har man sett en fragmentering av indremedisinen, der behovet for den bredere kliniske tilnærming til den enkelte pasient har hatt vanskelige kår. Mange har hatt tro på at indremedisinen langt på vei kan reduseres til et teknisk fag der det kliniske skjønn kan erstattes med bildediagnostikk og klinisk-kjemiske prøver. Flere ser nå at pendelen er på vei til å svinge i motsatt retning. Kliniske skjønn, god anamnese og klinisk undersøkelse verdsettes mer og mer.
For alle som ønsker å lære klinisk praksis vil denne boken være et meget nyttig hjelpemiddel. De som har lest den, vil være meget godt rustet til å møte pasienten sin på en god måte. Bare ved kombinasjon av et godt klinisk skjønn og like godt spesialisert, teknisk spisset helsevesen kan vi møte de store utfordringene som indremedisinen står ovenfor. Boken kan trygt anbefales til et stort spekter av klinikere, fra allmennmedisinere til grenspesialister.
