Det er ofte vanskelig å evaluere effekten av offentlige helsetiltak som er rettet mot hele befolkningen eller deler av denne. I større grad enn ved kliniske studier kan tiltakene få konsekvenser man ikke kan forutse omfanget av eller kontrollere. Slike konsekvenser kan være spredning av opplysning og kunnskap. Vi tror den offentlig koordinerte screeningen mot livmorhalskreft skapte en økt oppmerksomhet rundt sykdommen og på mulighetene for forebygging av den.. En økt bevissthet om sykdommen både i befolkningen og blant helsepersonell kan derfor ha kommet aldersgrupper andre enn 25 – 69 år til gode.
Videre kan det ved innføring av helsetiltak i befolkningen være vanskelig å definere behandlings- og kontrollgrupper når man vil vurdere effekten av tiltaket. Screeningen mot livmorhalskreft er basert på å finne forstadier til sykdommen og behandle disse. På grunn av sykdommens lange utviklingstid kan behandling i en aldersgruppe ha betydning for forekomsten av sykdommen i en aldersgruppe med langt eldre. Det medfører at det kan oppstå effekter i andre aldersgrupper enn de som inngår i screeningen. Per-Henrik Zahl har valgt å bruke kvinner over 74 år som «kontrollgruppe». Han overser at gruppen i perioden 2000 – 04 inneholder kvinner som har vært omfattet av den organiserte screeningen. Han overser også at målsettingen for programmet også gjelder prøvetakingsmønsteret. Zahl «ville heller ha konkludert med at man ikke kan påvise noen effekt av organisert screening». Grunnlaget for vår konklusjon er nedgang i prøvetallet på tross av økende befolkning, bedring i dekningsgraden og gunstig endring på aldersprofilen av prøvetakingen samt den observerte nedgang i forekomst av sykdommen for kvinner i alderen 25 – 69 år. I lys av dette blir Zahls konklusjon et eksempel på konkludering fjernt fra virkelighet og kvantitativ vitenskap. Det burde bekymre ham at han må forkaste sin egen konklusjon hvis han vurderte den etter de samme kriterier som han vurderer vår.
Zahl kommer ellers med insinuasjoner om enkeltpersoner og Kreftregisteret basert på dementerte og tilbakeviste påstander fra mediene. Steinar Ø. Thoresen var sammen med andre ikke-Merck-ansatte fagfolk medlem av styringsgruppen for Mercks internasjonale forsøk med vaksine mot HPV. For deltakelse i møter fikk han som andre dekket reiseutgifter og mottok honorar. Kreftregisteret hadde i forbindelse med vaksineforsøket en sekretariatsfunksjon og kvalitetskontrollerte oppfølgingen av de norske deltakerne, har ansvaret for langtidsoppfølgingen av studiepopulasjonen og har gjennomført en populasjonsbasert spørreundersøkelse. Merck har ikke hatt adgang til registre utover det andre eksterne forskere har. Spekulasjonene om påvirkning er grunnløse og selvmotsigende. Vi anser at denne delen av innlegget verken gir grunnlag for god faglig debatt eller er godt arbeid for folkehelsen.
