BH., Midttun
Kvinnereisen
Møter med feminismens tenkere. 269 s, ill. Oslo: Humanist forlag, 2008. Pris NOK 298
ISBN 978-82-92-62237-7
Ti miniportretter av kvinner, komponert av et foto, en knapp biografi og en utdypende samtale med bokens redaktør, danner et metaportrett: Den skrivende kvinne. Hun skriver om og ut fra en kjønnet posisjon. Hun reflekterer over kvinnens språk og væren. Hun skriver og sier hva hun vil – og vil det hun sier og skriver. For øvrig er hun flerstemt.
Litteraturviter Birgitte Huitfeldt Midttun har valgt seg nettopp disse ti kvinnene som samtalepartnere ut fra et overordnet mål: å samle noen av de mest hørte, toneangivende, talende stemmer innenfor feministisk teori, filosofi og litteratur.
Hun har reist, ofte langt, for å kunne møte disse kvinnene, tenkerne, filosofene, poetene, psykoanalytikerne, språk- og litteraturviterne i ulike land og med ulik etnisk og språklig bakgrunn. Hun har reist til dem i fysisk forstand og sammen med dem i idéhistorisk og vitenskapsteoretisk forstand. Den felles reisen i feministisk teori har også samtidig vært en personlig erkjennelses- og læringsvei. Alt dette gjenspeiler bokens tittel.
Er nå et slikt «personlig» eller «feministisk» samtale- eller erkjennelsesprosjekt av en eller annen interesse for fagpersoner i medisin? Ja, avgjort. De av oss som har oppfattet at man ikke blir født som kvinne, men at man blir det, knytter allerede egne forestillinger til navn som Julia Kristeva, Hélène Cixous, Luce Irigaray, Susan Bordo og Toril Moi. De av oss som har sin oppmerksomhet rettet mot kvinnesaksspørsmål som pornografi, prostitusjon, seksuell trakassering og vold mot kvinner, kjenner trolig allerede Martha Nussbaums filosofiske refleksjoner om muligheter for moralsk praksis i vår tid og Drucilla Cornells og Gayatri Spivaks analyser av betydningen av sosial klasse og globale, politiske forhold for kvinners liv og helse. De av oss som har brukt feministisk teori for å drøfte begrepene «kvinne» og «kropp» i medisinske sammenhenger, har sikkert oppfattet at navn som Judith Butler og Camille Paglia er brannfakler i slike sammenhenger.
Men alle som ikke forbinder noe med disse navnene, men som derimot er engasjert i de nevnte emnene, kan i disse ti kvinners portretter muligens finne en åpning til en verden av fruktbare tanker om kvinner, kroppen, kjønn og forholdene mellom kjønnene samt om kulturens betydning for hva kvinne, kropp og kjønn er.
Og ikke minst gir dette samleportrettet om fagkvinner som sier og skriver hva de vil, andre fagkvinner mot og inspirasjon til å gjøre det samme.
