Helseberedskap ved de olympiske leker

Ved ethvert større arrangement der mange mennesker samles, er det behov for en plan for helsemessig beredskap. Som arrangør har man ansvar for sikkerheten både til besøkende, deltakere og eget personale. De olympiske leker er et av de største internasjonale arrangementer, med noen millioner deltakere og besøkende fra mange land. En ulykkeshendelse i en slik setting vil kunne involvere et stort antall mennesker og forårsake mange skadede, og en dårlig håndtert ulykke kan fort bli en katastrofe. Dette er første gang erfaringer fra helsemessig beredskap ved olympiske leker er samlet og beskrevet i bokform, og boken omhandler hele prosessen fra planlegging til vurdering av beredskapsarbeidet i etterkant.

Det er fem deler. I den første delen gir forfatterne en kort innføring i helsemessig beredskap ved større arrangementer og en oversikt over tidligere større arrangementer og erfaringer derfra. Deretter gis det en kort beskrivelse av den nasjonale og internasjonale konteksten for de olympiske leker i 2004. I del 2 beskrives erfaringene fra å sette opp nye epidemiologiske overvåkingssystemer, inkludert syndrombasert overvåking, og beredskapen for overlagt spredning av biologiske, kjemiske eller radioaktive stridsmidler. I de neste tre delene beskrives de viktigste aspektene ved miljørettet helsevern ved slike arrangementer, inkludert kontroll med matservering og drikkevann i ulike settinger, levering av helsetjenester og helsepromotering samt koordinering mellom de ulike aktørene, kommunikasjon og internasjonalt samarbeid.

Teksten er lettlest, og det er mange figurer og tabeller som gir en god oversikt over stoffet. I tillegg er det laget vedlegg med praktiske planverktøy, rapportmaler og prosedyrebeskrivelser. Her er mange tabeller og statistikk for bruk av helsetjenester og andre ressurser som kan være nyttig for planlegging ved senere større arrangementer.

Boken er utgitt av Verdens helseorganisasjon og er skrevet i samarbeid med personer som var direkte involvert i forskjellige deler av arbeidet under siste OL og dermed har godt erfaringsgrunnlag på de ulike områdene. Leserne får en grundig innsikt i det omfattende arbeidet som ble gjort for å forebygge og behandle sykdom og skader ved de olympiske leker i Athen i 2004. Av og til blir kanskje beskrivelsen av det praktiske arbeidet litt vel detaljert og spesifikk for Hellas og mindre relevant for oss her i nord.

Boken bør være av interesse for alle som jobber med helsemessig beredskap generelt, og jeg håper den vil bli hentet frem fra bokhyllen av arrangører for kommende større arrangementer i Norge.