Vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 9/2008 har tydeligvis falt Statens autorisasjonskontor for helsepersonell tungt for brystet. Det vi reagerer på, er det skjematiske i loven. Loven fratar leger og annet helsepersonell autorisasjonen ved 75 år, kun begrunnet i alder. Dette er en eklatant aldersdiskriminering og kan ikke kalles noe annet. Det at man kan gis dispensasjon med diverse begrensninger, kan ikke oppveie denne diskrimineringen. Vi undrer oss over at lovgiverne kunne fatte en slik bestemmelse.
Restriksjoner konstrueres angående vanskeligheter som ikke finnes. Vi etterlyser dokumentasjon på de angivelige eksemplene på «at leger ikke alltid selv er i stand til å vurdere når de bør legge inn årene». Svekket evne til å fungere som lege vil i alle fall bli fanget opp av Helsetilsynet. Når eldre leger ikke kan skrive ut A, B, og C-preparater, betyr dette at de ikke kan tre inn og erstatte andre leger når det kreves. Bedømmelse av preparater og komplikasjoner har vært vårt domene i alle år som leger. Tildeling av «lisens» med fratakeIse av retten til å skrive ut de nødvendige medisiner, er som å gi jaktlisens til jegere uten tillatelse til å bruke gevær!
At lisensen knyttes til hva slags praksis man vil utføre og timeantall, er igjen et åpenbart eksempel på diskriminering. Det bør vel ikke stilles andre krav til dem over 75 år enn til yngre leger. Hovedsaken er at man beholder sin kompetanse. Nettopp eldre leger utgjør en reserve som samfunnet i noen tilfeller ønsker å gjøre bruk av. Ikke minst kan den lange erfaringen innen legeyrket ses på som en ressurs.
Til slutt vil vi påpeke at ordet autorisasjon etymologisk sett viser til at kandidaten har oppfylt kravene til legevirksomhet med de rettigheter og plikter som lovgivningen bestemmer. Det dreier seg ikke om «konsesjon» fra et autorisasjonskontor. Autoritet kommer av det latinske auctoritas, som betyr bemyndigelse, makt eller gyldighet, mens licentia betyr tillatelse eller bevilling. Det latinske concessio derimot, betyr innrømmelse eller ettergivelse.
