I Tidsskriftet nr. 9/2008 hevder Egill Hansen og Jan A. Pahle at eldre leger diskrimineres (1). I den anledning vil jeg gjøre oppmerksom på følgende: Autorisasjon er ikke en rett man får ved å avlegge embetseksamen i medisin. Når man avlegger medisinsk embetseksamen, får man et vitnemål som dokumentasjon på avlagt og bestått embetseksamen. Autorisasjon er en offentlig konsesjon eller tillatelse til å praktisere som lege. Denne profesjonsgodkjenningen har man rettskrav på å bli tildelt når man har et vitnemål som cand.med, har gjennomført og fått godkjent turnustjeneste, er under 75 år og ikke er uegnet for yrket som lege (2).
Da helsepersonelloven ble vedtatt, bestemte Stortinget at alle regulerte yrkesgrupper innen helsevesenet skulle ha en tidsbegrenset profesjonsgodkjenning som gjelder til man fyller 75 år (3). Etter den tid må man søke om lisens som helsepersonell over 75 år. Slik lisens gis på vilkår knyttet til hva slags praksis man vil utføre og dersom man kan dokumentere at man er fysisk og psykisk skikket til å opptre faglig forsvarlig ved attest fra fastlege eller annen autorisert lege (3). Slike lisenser gis for to år om gangen til vedkommende fyller 80 år, deretter for ett år av gangen (3). Lisens med full forskrivningsrett gis til den som driver organisert klinisk arbeid av et visst omfang (3). Dette viser at leger ikke mister sin rett til å praktisere selv om man fyller 75 år. Leger beholder for øvrig sin rett til å kalle seg lege hele livet (4). Imidlertid har vi dessverre mange eksempler på at leger ikke alltid selv er i stand til å vurdere når de bør legge inn årene. Derfor har Stortinget og Regjeringen bestemt at staten skal kontrollere den fysiske og psykiske helsetilstand til alle over 75 år.
Hansens og Pahles påstand om at eldre leger diskrimineres, er ikke riktig. Tvert imot er regelverket lagt til rette for at dem som er skikket og egnet for fortsatt utøvelse av legeyrket skal få anledning til det.
