Vi takker for kommentaren til vår artikkel i spalten Legemidler i praksis. Denne spalten skal fungere som en løpende oppdatering av viktige legemiddelrelaterte spørsmål i klinisk praksis. Vi har altså ikke skrevet en oversiktsartikkel om medikamenter som påvirker inkretinsystemet. I en slik ville det vært naturlig å drøfte i større detalj slike momenter som Jørgen Folkersen & Else Høibraaten trekker frem. Det er nylig publisert flere gode oversiktsartikler om emnet. I tillegg til de tidligere nevnte vil vi opplyse om en fersk artikkel av Aaboe og medarbeidere – Jens Juul Holsts gruppe har arbeidet med temaet i en årrekke (1). For vårt formål er det grunn til å understreke at det ikke er dokumentert at den ene medikamentklassen har en klinisk signifikant bedre effekt enn den andre. Så langt vi kjenner til er det heller ikke gjort direkte sammenliknende studier mellom DPP-4-hemmere og GLP-1-analoger.
Viktigheten av å redusere postprandial hyperglykemi for forebygging av hjerte- og karsykdommer er også udokumentert. Selv om det er gode holdepunkter for å anta at fastende så vel som postprandial hyperglykemi er assosiert med økt risiko for kardiovaskulær sykdom i epidemiologiske studier, er det vanskelig å avgjøre den relative betydning av de to. Dessuten mangler det intervensjonsstudier som viser at behandling av postprandial hyperglykemi beskytter mot hjerte- og karsykdommer, kanskje bortsett fra STOP-NIDDM-studien av akarbose ved nedsatt glukosetoleranse (2). Resultatene av denne undersøkelsen er imidlertid omdiskutert, og få ser ut til å ha tatt konsekvenser av funnene i den praktiske kliniske hverdagen.
