Legeforeningen avga 31.3. 2008 en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om NOU 2008: 2 fra Magnussen-utvalget, som har vurdert fordelingen av inntekter mellom landets regionale helseforetak (1, 2). Utvalget påviste, enda en gang, at det foreligger betydelige skjevheter i rammevilkårene. Det bredt sammensatte utvalget nådde frem til en omforent analyse av de faktorer i samfunnet som faktisk bestemmer behovet for tjenester, og uttrykte dette i et sett kostnadsnøkler (alderssammensetning mv.). Legeforeningen anser denne analysen for i all hovedsak relevant (2, 3).
Betydelig skjevfordeling er også påvist tidligere, av Hagen-utvalget i 2003 (4). Analysen er nå videreført, korrigert og presisert på en rekke punkter, og bekrefter at det foreligger en betydelig underfinansiering av Helse Vest og Helse Midt-Norge. Det nye er at også Helse Nord er betydelig underfinansiert pga. store kostnader ved de prehospitale tjenestene.
Basert på årets budsjettrammer har Magnussen-utvalget beregnet at basistilskuddet til de regionale helseforetakene i Vest, Midt-Norge og Nord mangler henholdsvis 246, 324 og 211 millioner kroner. Summen av dette, 781 millioner kroner, har tilfalt Helse Sør-Øst. Dette er ikke småting. Og slik har det i virkeligheten vært i årevis. Det er naivt å tro at dette ikke har – og lenge har hatt – betydning for virksomheten og tjenestene som kan ytes til befolkningen i dette land så vel som for arbeidsvilkårene for leger.
Hvilken konklusjon trekker så Legeforeningen av dette? Jo, man mener at det må ytterligere utredninger til – om bl.a. universitetsfunksjonene, forskning, utdanning og primærhelsetjenesten – slik at ikke det ikke oppstår nye, utilsiktede vridningseffekter. «Legeforeningen mener derfor at implementering av et nytt system må avventes inntil slike utredninger er gjennomført.»
Dette er fullstendig feil konklusjon. Når det i lange tider har foreligget så store skjevheter, er den eneste ansvarlige konklusjon å trekke at disse skjevhetene må rettes opp straks. Det dreier seg rett og slett om et rettferdighetskrav som Legeforeningen må fremme – dersom den ønsker å representere alle sine medlemmer.
Det er greit at et og annet gjenstår å utrede, men her må ikke det perfekte bli det godes fiende. Mulige ufullkommenheter kan på ingen måte være til hinder for å foreta det hovedgrepet som er uomgjengelig, nemlig at Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord må gis større stigningstakt i budsjettutviklingen enn Helse Sør-Øst vil få i tiden fremover. Å avvente noe som helst nå er å betrakte som unnamanøver og er fullstendig uakseptabelt.
