Transfusjon med blod som er eldre enn 14 dager, kan gi høyere sykelighet og høyere dødelighet. Norske eksperter anbefaler en grense på ti dager for blod til intensivpasienter.
Under lagring skjer det en rekke strukturelle og funksjonelle endringer i røde blodceller. Fysiologiske kompensasjonsmekanismer motvirker dette delvis, og mange hevder derfor at blodcellenes alder har liten betydning. Det har vært motstridende resultater i flere mindre studier, men i en stor retrospektiv analyse vises det nå en signifikant negativ effekt av transfusjon med blodceller >14 dager til voksne pasienter som gjennomgikk koronar bypass eller klaffekirurgi med hjerte-lunge-maskin (1).
2 872 pasienter fikk 8 802 enheter nyere blod og 3 130 pasienter fikk 10 782 enheter eldre blod. Multivariabel logistisk regresjon ble anvendt til analyse av blodalder kontra behandlingsresultat. Omfattende transfusjonsmessige, demografiske og kliniske data ble inkludert. Median alder for nyere blod var 11 dager, for eldre blod 20 dager.
Pasientene som fikk eldre blod, hadde signifikant høyere sykehusdødelighet, lengre intubasjonstid, oftere sepsis og oftere nyresvikt. Etter ett år var dødeligheten signifikant lavere hos dem som hadde fått nyere blod. Resultatene tyder på at nyere blod til 28 hjerteoperasjonspasienter kan forebygge ett dødsfall første året postoperativt.
Studien har utløst heftig debatt i fagmiljøene og er kritisert for at forskjellene mellom gruppene er små. Mer interessant er spørsmålene i en samtidig lederartikkel. Kan resultatene overføres til andre pasientgrupper? Kan restriktiv transfusjonspraksis og omfattende blodsparende tiltak ha tilsvarende effekt? Kan enda ferskere blodceller ha bedre effekt? I 2003 foreslo vi en grense på ti dager for blod til intensivpasienter sammen med blodsparende tiltak (2).
