CR., Morris
The surgeons
Life and death in a top heart center. 318 s. London: W.W. Norton, 2007. Pris GBP 16
ISBN 978-0-393-06562-6
Forfatteren er jurist og bankmann og har skrevet ti bestselgere. Jeg begynte på boken med skepsis, men jeg endte med å lese hvert ord og gruble over flere kapitler.
Målet hans var å lære om og beskrive «the heart industry» i USA, og han fikk hospitere i et drøyt halvår ved den kirurgiske hjerte- og lungeavdelingen ved NewYork-Presbyterian University Hospital of Columbia and Cornell. Den er antakelig landets førende hjertekirurgiske avdeling og gjør langt de fleste hjertetransplantasjonene i landet. Boken er basert på døgnobservasjoner, intervjuer med ledere, pårørende og pasienter samt på grundig lesing og refleksjoner. De ti kapitlene omhandler beskrivelser av pasienter, av virksomheten og av tankevekkende refleksjoner.
Kapittel 6 handler om «school for heart surgeons» og beskriver hardt arbeid, uendelige vakter, dyktighet og engasjement. Miljøet er preget av hard konkurranse – «There is a lot of testosterone here» – og innsatsvilje. I tillegg til et krevende operasjonsprogram skal de unge skrive flere større artikler i året.
Problemene med å måle, dokumentere og sammenlikne resultater er viet kapittel 7. Det er et vanskelig felt med mange fristelser, og kapitlet er en god liten lærebok. I det neste kapitlet diskuteres fremtiden for hjertekirurgien og konkurransen med «intervensjonistene», som stadig erobrer territorium fra kirurgene. Disse har skapt et overskudd av hjertekirurger, som nå bekymrer seg for fremtiden.
Kapittel 9 handler om penger. Det er mange penger i hjertekirurgien og enda mer i den industrien som utvikler utstyr og legemidler. Fremskrittene er mange og dyre, men de kommer stadig flere til nytte. De beste kirurgene tjener godt. Konkurransen er hard og pengene styrer mye, men heldigvis ikke alt. Fristelsene er store, og spørsmålet er hvor lojaliteten skal ligge: hos pasientene, hos sponsor eller hos kollegene og faget?
Helsepolitikken blir også omtalt, og her er utfordringene overveldende. USA bruker omtrent 15 % av sitt bruttonasjonalprodukt på helse, vesentlig mer enn andre land. Likevel er feltet i rask og tilsynelatende ustoppelig vekst. Feltet omfatter ikke bare helsetjenester, men også en veldig industri. Ett eksempel er GE Healthcare, som har 45 000 ansatte og selger utstyr, systemer og legemidler for 15 milliarder dollar i året. Systemet har flere svakheter, bl.a. mangel på folketrygd. Videre fokuseres på høyteknologisk medisin, mens hverdagens banale problemer ignoreres.
Forfatteren skriver glimrende om dette store og kompliserte feltet. Det er noter til hvert kapittel, men ikke referanser i teksten og en litteraturliste. Derimot har den et godt saksregister.
Jeg tror mange leger, økonomer og administratorer vil ha nytte av denne boken. Norge har heldigvis en offentlig forankret helsetjeneste, men alle de store problemene forfatteren tar opp, er på vei hit også. Derfor må man lytte, lese og tenke.
