Klitzman, R.
When doctors become patients
333 s. Oxford: Oxford University Press, 2008. Pris GBP 20
ISBN 978-0-19-532767-0
Alle leger som har hatt alvorlig sykdom selv eller i nærmeste familie, vil kunne kjenne seg igjen her. Når vi blir tvunget til å gå fra rollen som lege til rollen som pasient, kan mye skje – både på godt og vondt. Her belyses dette fenomenet ved å kombinere det helt nære kliniske perspektivet med et mer generelt perspektiv – dermed avdekkes også fenomener du ikke har tenkt på.
Forfatteren, lege Robert Klitzman, har dybdeintervjuet 70 leger i alderen 24 – 87 år fra alle typer spesialiteter (bl.a. kirurg, indremedisiner, pediater, radiolog, anestesiolog, infeksjonsmedisiner, nevrolog, psykiater osv.) og med alle slags lidelser (hiv, kreft, hepatitt, bipolar lidelse, hjertesykdommer, kroniske infeksjoner osv.). Vi blir ikke presentert for en serie med legehistorier – forfatteren bruker de 70 historiene slik man gjør i kvalitativ forskning, nemlig som datagrunnlag for å besvare en serie med viktige spørsmål. Og så er det en rekke gode vignetter for å illustrere hovedtendensen i funnene.
Det er tre bolker – «å bli pasient», «å være lege etter også å ha blitt pasient» og en bolk med refleksjoner over hvordan pasienter bør behandles annerledes og hvordan utdanningen kan forbedres. I den første studeres bl.a. indre og ytre hindringer for å definere seg som pasient, egendiagnostikk og egenbehandling, erfaringer med å bli behandlet som legepasient, problemene med å vedstå seg sykdom, strategier for å skaffe seg de beste leger og den mest avanserte behandling og måter å omgå det byråkratiske systemet på. Den andre bolken omhandler hvordan legen mestrer den doble identiteten som både lege og pasient, hvordan mange prøver å være sterke, med arbeidsnarkomani og utbrenthet som tilleggsproblemer. Så beskrives hvordan noen får (fornyet) interesse for den åndelige dimensjon og hvordan mange endrer praksis overfor egne pasienter.
Dette er et viktig referanseverk for alle som har med syke leger og legeutdanning å gjøre. Det speiler også hver og en av oss når vi står overfor dilemmaet som for eksempel søke hjelp/ikke søke hjelp, ta imot diagnoser og behandling eller vite best selv, stole på at kollegaen gjør sitt beste for en eller haste videre til neste lege. Det kan godt suppleres med et norsk bidrag (1). When doctors become patients gir også generell viten om hva som betyr mest for pasienters trygghet og mulighet til å mestre alvorlige sykdommer, og understreker viktigheten av pasientens perspektiv i konsultasjonen. Som flere sa: Det er tragisk at jeg måtte bli pasient selv for å forstå pasientenes perspektiv.
