Molander, A
Terum, LI
Profesjonsstudier
445 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2008. Pris NOK 499
ISBN 978-82-15-00859-2
Legeprofesjonen møter nå stadig sterkere utfordringer fra samfunnet, pasientene og enkelte helsebyråkratiske kolleger. Autonomien når det gjelder ansvar for og myndighet over virksomheten, profesjonens egen interne kvalitetskontroll og «pasienten først, deretter økonomien»-prinsippet rystes nå i sine grunnvoller. I denne situasjonen er det viktigere enn noen gang med forståelse av hva som er forutsetningene for at vi kan utgjøre en funksjonell og handlekraftig profesjon til beste for pasienter og samfunn, og hvilke konsekvenser det må få for de prosesser vi er med på i forhold til myndigheter, pasienter og internt blant kolleger. Den foreliggende utgivelse kommer som kallet når det gjelder å fremme en slik forståelse.
23 forfattere fra fagene antropologi, filosofi, pedagogikk, psykologi, sosiologi, statsvitenskap og økonomi (flest fra Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo) har skrevet 25 relativt korte og meget leseverdige kapitler om teoretisk og empirisk kunnskap om profesjonene i vårt samfunn. Siden legeprofesjonen er prototypen på en profesjon, kan alt leses med relevans for nettopp vår yrkesgruppe.
Det er fire deler. Først gjennomgås profesjonsutviklingens historie. Deretter behandles profesjoners betingelser, med kapitler om bl.a. profesjon og kunnskap, profesjon og utdanning, menneskebehandlende profesjoner, profesjonsmoral og profesjon: rett og politikk. Så kommer viktige kapitler om bl.a. profesjon og skjønn, profesjon og tillit, profesjon og kjønn og profesjon, kontroll og ansvar. Etter det behandles sentrale temaer som for eksempel profesjonell utvikling, profesjon og læring og profesjon og identitet. I siste del ser man på profesjoner i et interaksjonistisk, et systemorientert og et kommunikasjonsteoretisk eller maktteoretisk perspektiv.
Forfatterne er preget av en nøktern, empirisk og kritisk holdning, uten å være verken idealiserende eller torpederende i forhold til legeprofesjonen. Flere er kritiske til konsekvensene av public management-modellen. Profesjonsstudier kan leses fra perm til perm eller brukes som oppslagsverk. Legeprofesjonen blir i høy grad sett utenfra, kanskje litt i meste laget. Jeg savner flere referanser til den forskningen som de siste ti årene er gjort om leger og medisinstudenter i Norge (f.eks. navn som Gjerløw Aasland, Tyssen, Hjortdahl, Ole Berg og Gude).
En del av stoffet vil være velkjent for de fleste leger. Fordelene med denne utgivelsen er at stoffet presenteres på en så samlet og reflektert måte at det gir grunnlag for å ta standpunkt i ulike stridsspørsmål som vedrører legerollens utforming og legenes virksomhet, ansvar og myndighet. Boken bør snarest kollokveres i sentralstyret og leses fra perm til perm av alle med tillitsverv innenfor Legeforeningen. Det gjelder også dem som deltar i utdanningen av studenter og unge leger og/eller forsker på disse gruppene. Utvalgte kapitler bør være obligatorisk lesning i siste semester av medisinstudiet. Her har vi den profesjonskunnskap våre folk må ha om deres meninger skal bli hørt i dagens samfunn.
