I en artikkel i Tidsskriftet nr. 9/2008 beskriver Asgeir Græsdal sammenhengen mellom hypertriglyseridemi og pankreatitt (1). Han unngår dessverre å kommentere sammenhengen mellom hypertriglyseridemi, diabetes og overvekt og et høyt inntak av raffinerte karbohydrater (2).
Da Levy og Fredrickson første gang klassifiserte lipoproteinforstyrrelser, påpekte de at fire av fem var karakterisert av høye triglyseridnivåer (3). De advarte derfor mot å anbefale fettfattige dietter, da disse inneholdt mer karbohydrater og derfor i større grad ville øke triglyseridnivået.
Karbohydratinntak øker triglyseridnivået, og restriksjoner på inntaket senker mengden triglyserider effektivt (4). Dette er på ingen måte ny kunnskap. I 1950-årene påpekte John Gofman at triglyseridnivået best ble senket med karbohydratrestriksjon (3). Karbohydratenes negative effekt på blodlipider og spesielt på triglyserider er velkjent. Type 2-diabetikere opplever en bedring av sykdommen eller blir helt friske når karbohydratinnholdet i kosten reduseres (5). Overvektige har også større vektnedgang på karbohydratfattige dietter (6).
Hvorfor blir da ikke karbohydratfattig kost anbefalt som forebyggende og behandlende tiltak ved hypertriglyseridemi? Artikkelforfatteren anbefaler medisinsk behandling med blant annet insulin. Men en av insulinets oppgaver er å stimulere leveren til å syntetisere og sekretisere triglyserider for lagring i fettvev. Økte insulinnivåer vil dermed øke triglyseridnivået i blodet og fremme lagringen av energi i fettvev – og dermed gi økt risiko for overvekt. Jeg stiller meg dermed svært undrende til at Græsdal foreslår insulininjeksjoner og lavere inntak av fett i behandlingen av hypertriglyseridemi.
Han bør nok også vise større forsiktighet i bruken av ordet «årsak». Det finnes ennå ingen påviselig kausal sammenheng mellom diabetes type 2, overvekt og hypertriglyseridemi. Alle tilgjengelig data tyder på at disse tre tilstandene har én felles årsak.
