Bugge, RG.
Når krisen rammer barn og unge
157 s. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2008.
Pris NOK 229
ISBN 978-82-7634-634-3
Dette er ment å være en håndbok for mennesker som i kraft av sin posisjon, rolle og stilling møter barn og unge og deres familier og nettverk. Målet er at den skal nå frem til dem som vil få ansvar for å organisere tiltak og samhandling i en akuttsituasjon og ved oppfølging. Meningen er at den skal være et supplement til fagbøker om barn og sorg og bøker om katastrofepsykologi.
Første del tar utgangspunkt i barns egne opplevelser. Barns og unges møte med brå og uventet død er presentert på en utmerket måte. Kasusbeskrivelsene gjengir barns og ungdoms reaksjoner på tap av nære personer i ulike utviklingsfaser og etter ulike typer hendelser. Traumatiske tap, dvs. situasjoner der nærstående personer uventet dør, ofte under traumatiske omstendigheter, er gjennomgående tema. Dette er viktig kunnskap om barns erfaringer, som både helsepersonell og fagpersoner under utdanning kan ha stor nytte av. Imidlertid er begrepsbruk, overskrifter og inndelinger i kapitler i denne første delen forvirrende og lite presis. For eksempel benyttes krisebegrepet i overskrifter til kapitler og avsnitt som omhandler barns og ungdoms reaksjoner på traumatiske dødsfall. I tillegg ville en tydeligere definisjon av hva som forstås med traumatiske hendelser, akutte stressreaksjoner og posttraumatiske stressreaksjoner vært nyttig.
Bare unntaksvis omhandles situasjoner der ikke nærstående personer til barn og ungdom dør. Overskrifter og teoretiske beskrivelser kunne derfor i større grad vært knyttet til traumatiske tap og de temaene som faktisk beskrives.
Andre del omhandler katastrofer og ulykker og starter med en beskrivelse av hendelser som har rammet barn og ungdom i Norge. I innholdsfortegnelsen er det kommet feil inndeling, men del 2 starter på side 57. Kliniske vignetter gir utfyllende informasjon, mens forskning på området er viet lite oppmerksomhet. Kapittel 6 og 7 beskriver tiltak for barn og unge etter traumatiske tap, både i den akutte fasen og i senere oppfølging. Tiltakene er godt beskrevet og begrunnet og kan på en enkel måte anvendes av fagpersoner ved sykehus, skoler og andre instanser som skal hjelpe barnet gjennom en vanskelig tid.
Siste del er viet en innføring i organisering, lov- og regelverk ved katastrofer og ulykker som kan være nyttig for å forstå ulike etaters ansvar og roller.
Boken har mange spennende og informative kapitler, men kvaliteten er ujevn. Noen svært omdiskuterte temaer, som psykologisk debriefing og annen form for tidlig intervensjon, omhandles lettvint og uten vitenskapelig begrunnelse. Det mest verdifulle bidraget er gjengivelsen og tolkingen av barns og ungdoms erfaringer – noe som kan komme mange til nytte i en klinisk hverdag.
