Brülde, B.
Lycka och lidande
Begrepp, metod och förklaring. 390 s, ill. Lund: Studentlitteratur, 2007. Pris SEK 435
ISBN 978-91-44-00121-0
Hva mener vi egentlig når vi påstår at noen er lykkelige eller at de lider? Hva kjennetegner lykkelige personer, hvilke faktorer og omstendigheter er bestemmende for lykkenivået, og er det eventuelt mulig å fremme lykke – eller hindre lidelse – ved å påvirke disse faktorene og omstendighetene?
I sin bok Lycka och lidande tar Bengt Brülde opp slike spørsmål, med stor energi og vilje til avklaring, både av begrepsmessige og empiriske aspekter. Ambisjonen er på mange måter å gjøre opp status for et forskningsfelt – av forfatteren kalt «lyckoforskningen» – som i løpet av de tre siste tiårene har stått for en betydelig produksjon av data og publikasjoner. Mesteparten av de problemstillingene Brülde drøfter, kunne like gjerne hatt overskriften «livskvalitet», selv om forfatteren selv gjør et – ikke helt tydelig – begrepsmessig skille mellom «lykke» og «livskvalitet».
Brülde er først og fremst filosof, og det bærer mye av boken preg av. Det foretas til dels omfattende systematiseringer og oppryddinger i språkbruken på feltet, og det knyttes linjer til moralfilosofiske tradisjoner og andre kulturers verdisystemer når det gjelder implikasjonene av konkurrerende teorier om og definisjoner av lykke som empirisk fenomen og målsetting. Er lykke et «her og nå»-fenomen, med vekt på affektive kvaliteter og hedonisk nivå, eller dreier det seg om en persons veloverveide stillingtagen til vedvarende trekk ved sin egenopplevde livssituasjon? Forfatterens egen posisjon er at både affektive og vurderingsmessige (kognitive) elementer må være med, og at tidsperspektivet bør være rimelig langt.
Det foretas en omfattende, men selvsagt langt fra fullstendig, gjennomgang av funn og resultater i lykkeforskningen, der særlig antatte årsaker til lykke vies oppmerksomhet (samfunnsmessige forhold, livshendelser og livsomstendigheter, ulike psykologiske mekanismer, genetikk, osv.). Det er særlig fortjenestefullt at forfatteren forsøker å sette de ulike statistiske sammenhenger inn i en substansiell forståelsesramme – hva kan disse korrelasjonene bety, hvilke mekanismer kan være i virksomhet, kan det tenkes at lykke er årsak snarere enn virkning, skyldes de observerte forskjellene måleinstrumentet eller metodeartefakter?
En del resonnementer, slik som kapitlet om forklaringsmåter og modeller, har gyldighet for atferdsvitenskapelig virksomhet generelt, men bærer til dels preg av å være skrevet av en person som ikke har arbeidet konkret med dataanalyser, og som angriper problemstillingene og vanskelighetene fra en prinsipiell og teoretisk synsvinkel. I noen tilfeller gir tilnærmingen inntrykk av unødig kompliserende anfektelser, i andre av en nokså ubegrunnet optimisme om hvilken type spørsmål forskjellige datamaterialer og analysemetoder kan gi svar på.
Boken markedsføres som en mulig lærebok i forskjellige universitets- og høyskoleutdanninger innen folkehelse, samfunnsmedisin, psykologi, filosofi og sosiologi. Gjennomgående er teksten ført i en klar og konsis form, med en grundig og logisk stringent omgang med begreper og relasjoner mellom begreper. Men noen ganger føler man kanskje at det hele blir litt for spissfindig og uten særlige konsekvenser for den overgripende forståelsen, enn si praksisfeltet.
Alt i alt kan boken anbefales til livskvalitetsforskere og helsearbeidere med interesse for velferdens subjektive dimensjoner.
