Peroral tromboseprofylakse er bedre enn subkutan behandling ved innsetting av hofte- og kneproteser. Det er konklusjonen i to nye studier.
For tiden brukes mest lavmolekylært heparin som tromboseprofylakse ved protesekirurgi i hofte og kne. Pasientene får ansvar for å sette de siste sprøytene etter utskrivning. I to omfattende studier har man nå sammenliknet effekten av peroral behandling med rivaroxaban versus subkutan behandling med enoksaparin (1, 2). Peroral behandling ble startet seks timer etter inngrepet, mens subkutane injeksjoner ble gitt første gang kvelden før operasjon. Behandlingen ble gitt i 12 dager for kneproteser og 36 dager ved hofteprotese med påfølgende venografi. Forekomsten av dyp venetrombose og lungeemboli var betydelig lavere ved peroral behandling, mens blødning forekom omtrent like hyppig med begge midlene.
– Vi har lenge ventet på et legemiddel som kan gis i tablettform og ikke trenger nøye overvåking. Dagens regime gjennomføres stort sett greit, men for pasientene er det lettere å følge opp behandling med tabletter enn sprøyter etter utskrivning, sier ortoped Vilh. Finsen ved St. Olavs Hospital.
– Av effektivitetshensyn er det nå vanlig å operere pasienter med hofteprotese den dagen de innlegges. Da blir det selvsagt vanskeligere å sette en subkutan injeksjon kvelden før. Vi starter derfor nå enoksaparinprofylaksen 6 – 8 timer etter kirurgi, men mangler dokumentasjon på effekten av dette.
Rivaroxaban ble ikke gitt preoperativt i disse studiene, og sikkerheten ved dette er derfor ikke klarlagt. Skulle man gå over til peroral behandling, vil man likevel måtte gi lavmolekylært heparin til for eksempel pasienter med lårhalsbrudd som må starte profylakse så snart de ankommer sykehuset, sier Finsen.
