Hivviruset skader lymfevevet før symptomer opptrer. Antiviral behandling restaurerer vevet og gir redusert immunaktivering. Dette kan påvises ved hjelp av nye markører.
Hivviruset angriper immunforsvaret, først og fremst T-cellene. Over 90 % av T-cellene finnes i lymfevevet. I avhandlingen Human immunodeficiency virus type I (HIV-1) infection and highly active antiretroviral therapy; dynamics in tonsillar tissue morphology and immune reconstitution har Pål Voltersvik ved Senter for virologisk forskning, Gades Institutt, studert de faktorene som har betydning for bevaring av den follikulære strukturen i lymfevevet. Dette er avgjørende for å få satt i gang en immunrespons mot hivviruset.
– Vi har analysert blodprøver og vev fra halsmandler fra pasienter med hivinfeksjon både før og under behandling. Vi ser at strukturen i lymfevevet skades før pasientene får symptomer. Når fragmenteringen av folliklene i lymfevevet blir dominerende, ser vi samtidig en ubalanse i forholdet mellom CD4- og CD8-T-celler. Dette er et tegn på at den celleavhengige immunresponsen svikter, sier Voltersvik.
Han viser at den antivirale behandlingen restituerer lymfevevet samtidig som den gir redusert immunaktivering. Økt nivå av cystatin A, redusert nivå av cathepsin B og redusert utskilling av INFγ indikerer en slik prosess, med bevarte og funksjonelle follikler i lymfevevet. I dag er det mucosaassosierte immunforsvaret i tarmen av stor betydning for hivpatogenesen. Dette kan studeres ut fra de samme markørene.
Voltersvik disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 25.4. 2008.
CD4-celle: T-hjelpecelle. Målcelle for infeksjon og replikasjon av hivviruset. Viruset bindes til CD4-molekylet på overflaten av cellene.
CD8-celle: T-cytotoksisk celle. CD8-celleaktiviteten er avhengig av CD4-cellene. CD8-cellene infiseres av hivviruset først i senere stadier av sykdommen.
Cathepsin B: Cysteinprotease, et protein som kan bryte ned polypeptider.
Cytastin A: Inhibitor eller hemmer av cathepsin B.
INFγ: Interferon γ er et signalmolekyl (cytokin). INFγ ble opprinnelig identifisert som et molekyl med potensiell antiviral effekt, men det har senere vist seg at proteinet er involvert i en rekke biologiske prosesser, blant annet som vaktpost for immunforsvaret. INFγ produseres av CD8-celler som er i celle-til-celle-kontakt med infiserte celler.
Se oversikt over doktoravhandlinger i seksjonen Oss imellom på side 2288
