Metabolsk syndrom hos pasienter med fedme

Materiale og metode

Datainnsamlingen besto av en retrospektiv gjennomgang av journalene til pasienter undersøkt ved Avdeling for preventiv kardiologi ved Ullevål universitetssykehus i perioden 1999 – 2002. En medisinstudent gikk i 2004 – 06 gjennom alle journalene til pasienter undersøkt ved avdelingen i den aktuelle perioden og hentet informasjon om blodprøveverdiene, antropometriske målinger, sykdommer og røykestatus. Hvis kroppsvekten var målt i perioden 3 – 36 måneder etter den første konsultasjonen, var den også registrert. Det var i denne perioden to leger ved avdelingen som fulgte den samme undersøkelsesprosedyren. Pasienter hadde overvekt eller fedme som den eneste eller én av flere grunner til undersøkelse, og pasienten hadde vært til konsultasjon hos én av de to legene ved minst én anledning i det aktuelle tidsrommet. Pasientene var først og fremst fastboende i området tilhørende Helse Øst.

Pasientene ble gjennomsnittlig innkalt til time tre måneder etter mottatt henvisning (omfang 0 – 11 måneder). Innen to uker før legetimen hadde pasienten vært til fastende poliklinisk blodprøvetaking, som oftest ved Klinisk kjemisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Etter legetimen ble det satt opp time hos klinisk ernæringsfysiolog, der det ble gjennomført kostanamnese og planlegging av livsstilsendringer.

Resultater

293 pasienter hadde i den aktuelle perioden diagnosen overvekt i journalen. 15 pasienter ble ekskludert, da det i journalene manglet informasjon om kriteriene som var nødvendig for å sette diagnosen metabolsk syndrom. Hos 30 pasienter var det ikke målt livvidde ved legeundersøkelsen, men da alle hadde kroppsmasseindeks (BMI) > 30 kg/m², har man gått ut ifra at de hadde stor nok livvidde til å fylle kriteriet.

Populasjonen besto av 162 kvinner og 116 menn med gjennomsnittlig BMI på 39 kg/m². Kun 13 (5 %) hadde BMI < 30 kg/m². Pasientene måtte i utgangspunktet være 18 – 65 år for å bli tilbudt time, men 11 pasienter i alderen 66 – 79 år fikk time til vurdering/behandling. Dermed var aldersfordelingen 19 – 79 år. Fordi kun fem pasienter var fra ikke-vestlige land, ble ikke etnisitetsspesifikke grenser brukt for livvidden (8). Henvisningene kom fra fastleger (n = 149), internt på Ullevål universitetssykehus (n = 58), eksterne spesialister (n = 18) og bedriftsleger (n = 4). I tillegg var det 39 pasienter som meldte seg til averterte forsøk og ti pasienter der man ikke fant henvisningen i journalen.

Til sammen var det 198 (71 %; 95 % KI 66 – 77) av de 278 pasientene som tilfredsstilte begge definisjonene for metabolsk syndrom. To pasienter fylte kravene fra International Diabetes Federation kravene, men ikke de fra National Cholesterol Education Program , mens ingen fylte National Cholesterol Education Program-kravene og ikke International Diabetes Federation-kravene. To menn og 16 kvinner (< 7 % av alle) hadde ingen andre av kriteriene enn økt livvidde.

Flere menn enn kvinner hadde metabolsk syndrom (tab 2). De mannlige pasientene hadde dårligere verdier for de enkelte komponentene (p < 0,001 for triglyserider og p = 0,019 for systolisk blodtrykk) enn de kvinnelige (tab 3). Proporsjonen for diabetesforekomst var henholdsvis 27 % og 19 % blant menn og kvinner (p = 0,4). Tabell 4 viser forskjeller i risikofaktorer og sykdomsbildet mellom pasienter med og uten metabolsk syndrom. Gruppen som hadde metabolsk syndrom, var noe eldre og besto av et større antall pasienter med hjerte- og karsykdom enn gruppen uten metabolsk syndrom.

Endringen i vekten 3 – 36 måneder etter den første timen var –5 % (SD 9 %) blant 49 pasienter uten metabolsk syndrom mot – 4 % (SD 7 %) blant 119 pasienter med metabolsk syndrom (p = 0,6).

Diskusjon

Andelen med metabolsk syndrom er betraktelig større i denne gruppen, dvs. pasienter med en høy grad av fedme, enn i befolkningen generelt. Forekomsten på over 70 % kan sammenliknes med det som er rapportert fra en italiensk studie av behandlingssøkende overvektige pasienter. Der fant man at 53 % av populasjonen med gjennomsnittlig BMI på 38 kg/m² fylte kriteriene for metabolsk syndrom (9). Som forventet økte forekomsten av det metabolske syndromet med alder. Andelen av personer med hjerte- og karsykdom var størst i gruppen med metabolsk syndrom sammenliknet med gruppen uten. Populasjonen i studien var hovedsakelig henvist til overvektsbehandling og representerer således ikke den generelle befolkningen med høy kroppsmasseindeks. Henvisning av høyrisikopersoner kan forklare at < 7 % hadde ingen metabolske risikofaktorer (dyslipidemi, høyt blodtrykk eller høye glukoseverdier). Forekomsten av fedme uten metabolske komplikasjoner antas å være høyere i den generelle populasjonen med overvekt (10).

Det er i dag ikke enighet om bruk av en bestemt definisjon av metabolsk syndrom. International Diabetes Federation-kriteriene har vært kritisert for å ha for lave grenser for livvidde (11, 12). Definisjonen innbefatter opptil 69 % av befolkningen i noen studier (12). Individer som defineres kun ut fra disse kriteriene har lav insulinresistens og lite tegn til aterosklerose (11). Tallene i vår undersøkelse viser at blant pasienter som hadde en gjennomsnittlig BMI på 39 kg/m², ble omtrent den samme gruppen definert ved å bruke International Diabetes Federation-definisjonen eller National Cholesterol Education Program-definisjonen. I den generelle populasjonen er det vist en overlapp på 93 % (3). Dette er ikke overraskende, gitt at de to definisjonene bruker de samme fem komponentene og fire av de fem kriteriene er identiske.

Til tross for at kvinner og menn ikke skilte seg ut når det gjaldt kroppsmasseindeks og alder, hadde menn høyere gjennomsnittlig systolisk blodtrykk og triglyseridverdier enn kvinner og dermed en høyere forekomst av metabolske risikofaktorer. I tidligere studier er det varierende funn av forskjeller mellom kjønnene avhengig av omgivelser, grad av fedme, tilstedeværelse av sykdom og alderssammensetningen av populasjonen (4, 11, 13). Kvinner utgjør i denne og i de fleste undersøkelser den største andelen av behandlingssøkende pasienter når det gjelder overvekt (9). Resultatene peker på behovet for å identifisere og behandle flere menn når det gjelder risikoen for hjerte- og karsykdom som er knyttet til overvekt og fedme.