Kertesz, A.
The banana lady
and other stories of curious behaviour and speech. 237 s, ill. Victoria, British Columbia: Trafford Publishing, 2006. Pris CAD 23
ISBN 1-4251-0126-7
Historien om bananladyen og de andre beretningene om merkelig atferd og språk dreier seg om en relativt lite kjent og vanskelig diagnostiserbar tilstand – frontotemporal demens – der symptomene domineres av personlighetsforandring og atferdsforstyrrelse. Tilstanden er mye hyppigere enn tidligere antatt.
Det er 19 sykehistorier, og hver av dem viser en av de typiske atferdsforandringene som forekommer ved denne tilstanden. Samtidig vises det hvordan frontotemporal demens kan skilles fra tilstander som bipolar lidelse, depresjon og Alzheimers sykdom.
Grunnet snikende start, langsom utvikling og ukarakteristiske personlighetsforandringer og atferdsforstyrrelser blir tilstanden ofte feildiagnostisert som depresjon, utbrenthet eller psykose. Hos mange registreres det bare personlighetsendringer eller/og språkproblemer over flere år før de blir demente. Her beskrives de kliniske symptomene og sykdommens utvikling nøyaktig i generelt forståelige termer, og så gis det en medisinsk og vitenskapelig forklaring.
Forfatteren, den ungarskfødte Andrew Kertesz, professor ved universitetet i Western Ontario, Canada, er den ledende vitenskapsmann på dette feltet. Basert på symptomene og de nevropatologiske funnene har han foreslått at også motonevron sykdom med demens, kortikobasal degenerasjon, progredierende supranukleær parese, ikke-flytende afasi og semantisk demens blir kategorisert innenfor frontotemporal demens-komplekset.
Tittelhistorien forteller om bananladyen, en distingvert ministerfrue, som da hun er i slutten av 50-årene begynner å oppføre seg merkelig. Hun, som tidligere var en sosial person og som gjennom mange år har bistått sin mann med representative oppgaver, nekter nå å møte andre og holder seg i sengen i dagevis. Familiens lege diagnostiserte depresjon, men det forskrevne antidepressiv hjalp ikke. Kvinnen lider av søvnløshet og tar ofte en «night cap» som hjelp. Da familien anbefaler melk og banan som sovemedisin fremfor alkohol, følger hun rådet og drikker 3 – 4 liter melk og spiser flere kilo bananer daglig. Hun, som mange slike pasienter, er besatt av enkelte matsorter, hun fråtser, viser upassende spøkefullhet, hyperseksualitet og manglende sosial innsikt.
Forfatteren mener at banan inneholder tryptofan, et forstadium for serotonin, som mangler i hjernen ved frontotemporal demens.
Denne utgivelsen er først og fremst ment for pårørende, som ofte lider like mye som pasientene, men leger, nevrologer, psykiatere og pleiepersonell kan også finne de tragikomiske, representative historiene meget leseverdige og få nyttig informasjon. Forfatteren understreker at den kliniske diagnosen i stor grad er basert på opplysninger fra pårørende. Diagnostikk og genetikk omtales i forskjellige kapitler, og et eget kapitel gir spesialtips til pårørende. Det hele avsluttes med en redegjørelse for de sparsomme behandlingsmulighetene som i dag er tilgjengelige – de kan lindre enkelte symptomer, men påvirker ikke demensutviklingen.
