Rundt én av 1 000 kvinner i Norge får blodpropp i forbindelse med svangerskap og fødsel, halvparten av disse de første fire ukene etter fødselen.
Anne Flem Jacobsen. Foto Anne Randi Bråtveit
Kvinner som er overvektige eller immobile har høyest risiko, ifølge Anne Flem Jacobsen. I sin doktoravhandling Venous thrombosis in pregnancy and puerperium. Epidemiology, aetiology, treatment and prophylaxis har hun sett på risikofaktorer hos 615 kvinner med svangerskapsrelatert blodpropp i perioden 1990 – 2003. Hun fant at de som er overvektige og i tillegg sengeliggende har en relativt høy risiko, mens tvillingsvangerskap, assistert befruktning, svangerskapsforgiftning, akutt keisersnitt, stor blødning ved fødselen og røyking gir en moderat økt risiko.
– Absolutt risiko er størst rett etter fødselen eller i løpet av de første fire ukene etterpå. 40 % av tilfellene oppstår i denne perioden, og da er det først og fremst blodpropp i lungene. De øvrige får blodpropp i løpet av svangerskapet, og da oftest i beina, spesielt i venstre bein. Dødsfall er svært sjeldent, bare én av 150 000 dør, sier Jacobsen.
Hun har også vurdert dose og effekt av dalteparin (Fragmin) ved akutt blodpropp, og funnet at dette er både trygt og effektivt.
– Det ser ut til at gravide trenger en noe høyere dose enn ikke-gravide, rundt 10 – 20 % høyere. Men dette går ikke over i barnet, sier Jacobsen.
Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 30.9. 2008.
