Sentrale venekatetre brukes rutinemessig i pasientbehandlingen ved norske sykehus. Den sentralvenøse tilgangen oppnås gjennom punksjon av v. jugularis interna, v. subclavia eller v. femoralis. Komplikasjoner knyttet til bruken ses både i forbindelse med selve innleggingen av kateteret, når kateteret er på plass og i bruk og når det skal fjernes.
Komplikasjoner knyttet til innlegging av et sentralvenøst kateter er punksjon av nærliggende arterie, pneumothorax, arytmier, skade av plexus brachialis, skade på ductus thoracicus, luftembolisering og feilposisjonering av kateteret (1, 2). Feilposisjonering synes å forekomme hyppigst for katetre som er lagt inn via v. subclavia, mens arteriepunksjon er vanligere ved innleggelse via v. jugularis interna. Arteriepunksjon kan i sjeldne tilfeller føre til at det dannes pseudoaneurismer eller arteriovenøse fistler. Det er også rapportert om skader på både aorta, a. pulmonalis og a. vertebralis.
Arytmier er relativt vanlig forekommende og skyldes som oftest at mandrengen som brukes under innleggingen føres for langt inn. De fleste arytmier er benigne og selvbegrensende. Det er imidlertid beskrevet tilfeller av ventrikkelflimmer. Faktorer som synes å øke risikoen for komplikasjoner i forbindelse med innlegging av sentralvenøst kateter er uerfaren operatør, høyt antall nålestikk/venepunksjoner for å få plassert kateteret, kroppsmasseindeks over 30 kg/m2 eller under 20 kg/m², kateterstørrelse, tidligere sentralvenøs kateterisering med samme tilgang og tidligere kirurgisk inngrep eller strålebehandling i det aktuelle området (1). Risikoen for komplikasjoner forbundet med innleggingen kan reduseres ved ultralydveiledet kateterinnlegging (1). Denne metoden er tidligere beskrevet i Tidsskriftet i en artikkel av Åsheim og medarbeidere (3).
Den vanligste komplikasjonen knyttet til innlagte sentrale venekatetre er infeksjon (1). Infeksjonsrisikoen er høyest for katetre lagt inn via v. femoralis. De fleste infeksjonene oppstår i hudområdet rundt innstikksstedet eller ved kontaminering av venekateterets distale ende. Ved infeksjon i huden vil aktuelle mikroorganismer spre seg mot kateterspissen langs utsiden av kateteret, mens kontaminering av den distale enden fører til migrasjon av mikroorganismer på innsiden av venekateteret (4). Kateterindusert trombose er en annen relativt hyppig forekommende komplikasjon. De fleste av disse trombosene er asymptomatiske (1, 4). Sjeldne komplikasjoner er skade av veneveggen med eventuell perforasjon, kateterbrudd med embolisering av del av kateteret og, som beskrevet i kasuistikken, luftembolisering forårsaket av aksidentell frakobling av kateteret.
Selv om luftembolisering kan forekomme både under innlegging av sentralvenøst kateter og som resultat av aksidentell frakobling, er denne komplikasjonen sannsynligvis hyppigst forekommende i forbindelse med kateterfjerning (1). Andre komplikasjoner beskrevet i forbindelse med fjerning er kateterbrudd, knute på kateteret eller at det sitter fast av annen årsak. Slike komplikasjoner kan gjøre det vanskelig eller umulig å fjerne kateteret på en enkel måte. Aksidentell kateterfjerning medfører risiko for både luftembolisering og blødning.
Gode prosedyrer og solide rutiner er viktige for å redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner i forbindelse med innlegging, fjerning og håndtering og stell av sentrale venekatetre.
