Gjengedal, E
Schiøtz, A
Blystad, A
Helse i tid og rom
172 s, ill. Oslo: Cappelen Akademisk, 2008. Pris NOK 288
ISBN 978-82-02-26004-0
Intuitivt erfarer de fleste at våre omgivelser har betydning for velvære, helse og helbred. Allikevel er det ikke gitt at vi reflekterer over og enkelt kan forstå disse sammenhengene, langt mindre er det slik at samfunnet og viktige institusjoner som sykehus, sykehjem, ulike behandlingsinstitusjoner og skoler innrettes slik at denne erkjennelsen tas til etterretning. Kunnskap om forholdet mellom arkitektur, det estetiske, omgivelsene, velvære, helse og helbred er viktig og dagsaktuell kunnskap og bør også være etterspurt kunnskap, ikke minst blant leger og helsepersonell. I Helse i tid og rom tematiseres slike sammenhenger i fortid og nåtid, i teori og praksis, og det gjøres på en enkel og introduserende måte.
Boken springer ut av en tverrfaglig konferanse som ble arrangert ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen i 2005. Som konferansen er den tverrfaglig anlagt – bidragsyterne er faglig forankret i antropologi, filosofi, historie, sykepleie og arkitektur.
Redaktørenes utgangspunkt er at både de naturlige og de kulturskapte omgivelsene er av grunnleggende betydning for helse, livskvalitet og helbred og at denne type innsikt bør vies større oppmerksomhet. Innledningsvis skriver de at siktemålet med utgivelsen er å bidra til ny kunnskap og til å øke bevisstheten hos både pasienter og behandlere om omgivelsenes betydning for helse og helbred.
Det er sju kapitler, organisert i tre hoveddeler. Første del gir en generell innføring i forholdet mellom det estetiske, velvære og helse. Her diskuteres blant annet hvilke estetiske egenskaper det i denne sammenhengen dreier seg om. Annen del består av to interessante og velskrevne historiske kapitler. Mer konkret analyseres i det første forholdet mellom sykerom og handlingsrom og hvordan klasse og kjønn er viktige analytiske innganger for å forstå aspekter ved henholdsvis tuberkulose og kjønnssykdom, to sentrale diagnoser fra 1800- og 1900-tallets Norge. I det andre blir det belyst hvordan arkitekturen og medisinen flettes sammen og blir del av en felles diskurs der funksjonalismen og bolig- og sosialhygiene utgjør omdreiningspunktene. Mens disse kapitlene tematiserer hvordan kunnskap og ekspertise i sin tid bidro til fremskritt og optimisme, peker forfatterne i den siste delen på en rekke problematiske sider ved den samme utviklingen. En mer eller mindre felles ramme for disse kapitlene er at den naturvitenskapelige og biomedisinske tenkemåten som kjennetegner moderne medisin utfordres gjennom studier av menneskets livsverden og gjennom fenomenologien. Arkitekturteoretikeren Christian Norberg-Schulz’ stedsteori står sentralt i flere av tekstene og anvendes for å belyse empiri og ulike institusjonsmessige rammer for helse og helbred. Å skape steder og rom som ikke virker fremmedgjørende, men som derimot kan bidra til å fremme helse og helbred er her et viktig anliggende. Makt- og disiplineringsaspekter løftes også tydelig frem.
Tidvis er kapitlene litt ujevne når det gjelder nivå, kompleksitet og språk. Samtidig er det vanskelig å etterlyse en mer enhetlig ramme når den springer ut av et seminar med svært forskjellige innlegg. Tverrfaglighetens utfordringer knyttet til språk, begrepsbruk og samlede perspektiver og problemstillinger fremstår som forholdsvis godt ivaretatt.
Helse i tid og rom er tilrettelagt for helsefag- og arkitekturstudenter samt for fagfolk som er opptatt av omgivelsenes betydning for menneskets velbefinnende og helbredelsesprosesser. Så vidt jeg kan bedømme tror jeg boken befinner seg på et nivå som gjør at den vil treffe målgruppene. Samtidig har den potensial til å kunne favne et mer allment publikum. Her er mye interessant stoff – anbefales.
