Bredal, D.
Samtaler om lykken
Menneskets evige søken etter mening. 226 s, ill. Oslo: Koloritt, 2008. Pris NOK 298
ISBN 978-82-92395-60-8
Forfatteren har et ambisiøst mål: Å avdekke realiteten bak menneskets drøm om lykken, kampen for å fange den og muligheter til å beholde den – på tross av sykdom. Alt sett i et historisk lys.
Tanker om lykken i livet og dermed ideen til utgivelsen fikk forfatteren etter at to av hans nærmeste ble syke. Først fikk sønnen Ola en svært alvorlig epilepsi (Dravets syndrom, en genetisk betinget terapiresistent epileptisk encefalopati), så fikk en nær venn en alvorlig kreftsykdom.
Det er ti kapitler basert på samtaler med vennen, som er skolert i kunsthistorie og musikkvitenskap. Selv har forfatteren en allsidig bakgrunn, bl.a. innen jus, journalistikk, kommunikasjon og fransk litteratur.
«Lykke» er et subjektivt og vanskelig definerbart begrep. Lykken er oftest flyktig og er intimt knyttet til motsatsen, nemlig ulykke. «Løkka og peng, dem henger i hop,» synger Bør Børson, mens Inger Hagerup hevdet at lykken er å gå på en setervei og være ung, forelsket og full av uopplevd kjærlighet. Einar Skjæraasen skrev også om lykken: «Åtte øyne i hverandre. Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan, far og mor.»
Eller er lykken for oss nordboere å pigge oss over Spålsisen en februardag med Blå Ekstra under skiene? Noen vil hevde at lykke er å leve i harmoni med seg selv og sine omgivelser og å bety noe for andre. Andre vil hevde at god helse og et godt sosialt nettverk er nødvendige betingelser for et godt liv. Enkelte eldre vil hevde at lykken er uløselig knyttet til god fordøyelse. Og hva med den gode historien i et godt lag?
Forfatteren skriver velformulert om hva som har vært oppfattet som et godt liv gjennom tidene, fra antikken til vår tid. Og om hvorledes lykkeindeksen har vært påvirket av bl.a. ulike filosofiske retninger, vitenskap, tro, sanselig nytelse, ulike samfunnssystemer og kunst.
Innenfor kunsten syntes jeg lyrikken burde vært viet mer plass. Særlig interessante fant jeg forfatterens betraktninger rundt nyhedonismen og nåtidsmenneskets materielle overflod med derav følgende matleihet, kroppsfiksering og egosentrisitet. Han spør om ikke vi i vår travelhet bør rehabilitere kjedsomheten? Og i denne forandringens tidsalder oftere oppsøke det tidløse og uforanderlige, nemlig skogen og fjellet.
Denne leseren fikk en følelse av at samtalene mellom de to vennene nok var noe konstruert, og noen av kapitlene fortonet seg som den reneste øvelse i hvem som kunne mest om de enkelte forfattere og filosofer.
For dem som ønsker en filosofisk tilnærming til lykkebegrepet, anbefales boken på det varmeste. Men de som håper å finne en enkel resept på lykken i livet, blir nok skuffet.
