Brenna, LR.
Marasim
192 s, ill. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2007. Pris NOK 299
ISBN 978- 82 -7634-630-5
Forfatteren ønsker å gi råd til helsearbeidere i møte med brukere som har ulik kulturell, etnisk og språklig bakgrunn enn den de selv har. Tittelen, Marasim, betyr relasjon.
Det mer generelle åpningskapitlet om de universelle relasjoner – marasim – er dels preget av alminneligheter, og undertegnede savner mer om hvilke psykologiske og sosiale teorier det bygger på. Blant annet synes likheten med Maslows behovspyramide tydelig, men det henvises ikke til denne.
I de etterfølgende kapitlene: Historiene og lidelsen, Menneske-til-menneske-relasjonen, Om annerledeshet, Matma – morsrollen, Helsestasjonen, Omskjæring, De unges dilemmaer, kamper og styrker, Jenter og gutters særegne utfordringer, finner man mengder av gode poenger og tanker til refleksjon. For eksempel påpekes det at å flykte kan bety ikke å ha fått tatt farvel, ikke avsluttet. Flyktningen skal leve i et samfunn der han eller hun ikke har felles historie med de andre. Flyktningen har et tap av status, nettverkskontroll og nettverksbistand. Samlet er dette noe vi vet gir risiko for tap av sosial støtte og med det risiko for psykiske problemer, særlig depresjon. Det gis gode beskrivelser av traumatisering, og eksempler som viser hvor komplisert tolking er, gir verdifullt stoff til ettertanke. Forfatteren fremhever viktige problemer som at helsearbeideren kan misbruke sin makt, et misforhold som kan forsterkes blant annet av mangelen på felles språk. En del av de kulturelle beskrivelsene kan være noe kortfattet, og det mangler henvisninger til litteratur for de som ønsker å gå mer i dybden. Dessuten kan det noen steder være vanskelig å skille mellom hvilke kulturer forfatteren beskriver.
Et generelt dilemma i denne typen bøker vil være i hvilken grad man skal gå vitenskapelig i dybden eller gi en oversikt over et felt og inspirere leseren til å ta et tema på alvor i sin praksis og heller søke det vitenskapelige grunnlag senere. Denne boken vektlegger oversikt og inspirasjon til videre lesing og diskusjon. Den gir mest når vi konkret blir presentert for folks historier og erfaringer. Optimalt vil være å bruke den som støtte til seminarer der forfatteren er den sentrale foredragsholder.
