I Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (1) anbefales screening for asymptomatisk bakteruri kun for gravide som tidligere har hatt residiverende urinveisinfeksjoner (kunnskapsgrunnlag nivå 4). Det understrekes riktignok at prevalensen av asymptomatisk bakteriuri hos norske kvinner ikke er tilstrekkelig dokumentert og at ytterligere forskning er nødvendig.
Når den nye antibiotikaveilederen anbefaler at alle gravide skal screenes for asymptomatisk bakteriuri (2), betyr det at det nå foreligger tilstrekkelig dokumentasjon?
Hovedaktørene bak begge disse anbefalingene er tilknyttet det allmennmedisinske miljøet ved Universitetet i Oslo. Kanskje de kan oppklare disse sprikende rådene, slik at norske allmennleger vet hvilken anbefaling de skal følge?
