T., Strand
Suaads reise
En dokumentar om kjønnslemlestelse. 291 s. Oslo: NRK Aktivum, 2008. Pris NOK 349
ISBN 978-82-8178-277-8
I slutten av juni 2007 sendte NRK noen reportasjer i Dagsrevyen, som fikk mange til å våkne. Det var spesielt skrikene til den åtte år gamle Anisa fra Somalia som vakte oppsikt. Journalist Tormod Strand sto utenfor på gangen med kamera og mikrofon mens Anisa ble kjønnslemlestet. Denne episoden førte til at han skrev bok om kjønnslemlesting.
Utgangspunktet er den norsksomaliske Suaad Abdi Farahs historie om sin egen kjønnslemlesting. 7 000 jenter i Norge er fra risikoland, dvs. land der tradisjonen står sterkt, spesielt Somalia, Eritrea, Etiopia og Gambia. Alder for kjønnslemlesting er fra ett år til 7 – 8 år, men også opp til 14 – 15 år forekommer. WHO regner med at om lag to millioner jenter omskjæres hvert år på verdensbasis. Suaads opplevelse deles med andre ord av millioner av kvinner.
Suaad er utdannet jordmor fra Somalia og har selv møtt mange ofre for kjønnslemlesting. Vanligvis brukes usteriliserte kniver eller barberblad. Følgen kan være at mange av jentene dør av infeksjon eller blodtap, spesielt dersom pulsåren i klitoris kuttes. Helseproblemer og store smerter, etter å ha fått skåret bort en del av kjønnsorganet og blitt sydd igjen, er vanlig som voksen kvinne. Mange har bare 1 cm åpning nedentil, der både menstruasjonsblod og urin skal passere. Det kan bygge seg opp vev og cyster rundt rester av blod og urin inne i skjeden. For kvinner som er kjønnslemlestet kan det også være større risiko for hivsmitte, fordi samleie kan føre til økt friksjon og blødninger.
Selv om mye er endret nå, er Suaads møte med norsk helsevesen i slutten av 1980-årene interessant lesing. Suaad har hatt fire barnefødsler i Norge, og hver gang ble hun sydd igjen (noe som er forbudt å gjøre i Norge nå) til tross for at hun ba om at det ikke ble gjort: «Hun var trolig blant de første omskårne somaliske kvinnene som fødte på et norsk sykehus, derfor er det kanskje ikke så rart at kunnskapene var mangelfulle… Men utover 90-tallet kom det hundrevis av somaliske kvinner som skulle føde på norske sykehus. …Det gjorde fødsler for mange somaliske kvinner i Norge til en traumatisk opplevelse».
Kjønnslemlesting har en lang historisk forklaring. Å «bli renset», eller rengjort, blir sett som en del av det å bli voksen. I enkelte deler av verden er et kvinnelig kjønnsorgan som er nesten helt lukket, betraktet som vakkert. Det heter at de «pynter på kvinnens kjønnsorganer». Suaad forteller i boken: «Jeg trodde alle kvinner i resten av verden var omskåret. Når jeg kom til Norge og oppdaget at dette ikke var tilfelle, fikk jeg sjokk. I Europa er en omskåret kvinne det samme som en lemlestet kvinne.»
Hvorfor gjøres dette mot kvinner? Det finnes ingen religiøse krav om å kjønnslemleste, men det begrunnes med at alle gjør det. Det handler om å ikke skille seg ut fra mengden. Kvinner som ikke er omskåret, kan dermed stå i fare for ikke å «bli gift».
1.1. 1996 ble loven mot omskjæring vedtatt, men den har ennå ikke blitt brukt her i Norge. Forbudet gjelder selv om barn blir tatt med til utlandet og lemlestingen foregår utenfor Norges grenser. Loven fikk et tillegg i 2004, nemlig at ansatte innen helsevesen, skole, barnehager og barnevern risikerer straff hvis de ikke prøver å stoppe en planlagt kjønnslemlesting som de får kjennskap til (avvergelsesplikten). Forfatteren skriver: «Hvis du hadde kuttet av hånden til barnet ditt, ville du sannsynligvis blitt straffet for det. Hvis du kutter bort en del av kjønnsorganet til barnet ditt, er det ikke gitt at det vil få noen følger.»
Suaads reise er et dagsaktuelt innlegg i debatten om helseundersøkelser av jenters underliv. Til tross for at dette er et betent tema, er drøftingsdelen nyansert. Det fremste budskapet er at jenter skal sikres rettigheten til å beholde sin kropp slik den er skapt fra fødselen av. Alle barn – uansett hudfarge – bør ha samme rettigheter – uansett hvor i verden de befinner seg.
Det gis et godt innblikk både i hva kjønnslemlesting faktisk er, følgene av å bli utsatt for dette samt årsaken til det. Til tider kan beskrivelsene av fakta rundt kjønnslemlesting virke såpass overveldende, at i hvert fall denne leseren måtte legge fra seg boken flere ganger underveis. Mange yrkesgrupper, deriblant helsepersonell, kan ha stort faglig utbytte av å lese Suaads reise.
