Old Drupal 7 Site

Greit om psykiatri, men ingen orienterende oversikt

Terje Øiesvold Om forfatteren
Artikkel

Levander, S

Adler, H

Gefvert, O

Psykiatri

En orienterande översikt. 2. utg. 381 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2008. Pris SEK 502

ISBN 978-91-44-05017-1

Forfatterne har ambisjoner om at denne oversikten skal kunne brukes i den medisinske grunnutdanningen og også i mange andre utdanningssammenhenger for å bidra til et kunnskapsbasert «samsyn», som det heter. Videre anføres det i innledningen at sammenliknet med andre lærebøker legges det vekt på mer alvorlige psykiske forstyrrelser, særlig slike som er forbundet med sosiale avvik.

Psykiatri er delikat, har pent utformet layout og er lettlest.

Etter innledende kapitler, der det bl.a. gjøres rede for distinksjonene mellom symptom, episode, syndrom og sykdom og forfatternes biopsykososiale ståsted, tar de for seg de ulike syndromgruppene. I tillegg er det kapitler om intelligens, basal og klinisk psykofarmakologi, utviklingsforstyrrelser, aggresjon og risikovurderinger, noe som ifølge forfatterne ikke er vanlig i denne typen lærebøker. Her har denne sin styrke. Det hele avsluttes så med diverse kapitler vedrørende svensk rettspsykiatri og psykiatrilovgivning for øvrig.

Vedrørende de enkelte syndromene vektlegges psykopatologi- og symptombeskrivelsene. Spesielt i schizofrenikapitlet gir dette et skjevt bilde, særlig siden kapitteloverskriften angir at det handler om vår viktigste folkesykdom. En rekke sentrale temaer er utelatt. Psykofarmakologisk behandling omtales i et eget kapittel, men for øvrig er det lite om behandling og rehabilitering. Tidlig intervensjon er ikke nevnt og diskutert, heller ikke familietilnærming, som f.eks. psykoedukasjon. Det harmonerer ikke med ambisjonene om å gi en orienterende oversikt. Kapitlet om affektive lidelser er også veldig mangelfullt. Det er bare på seks sider, mens f.eks. avsnittene om aggressivitet og seksuelle forstyrrelser er på ti sider hver. Klinisk viktige fenomener som affektive episoder i blandet fase og raske svingninger er ikke nevnt. Rent generelt er det for dårlig dekning av epidemiologi og forebyggende psykiatri. Krise- og katastrofepsykiatri er ikke omtalt. Brukerperspektivet er ikke trukket inn. Svært få av den senere tids interessante funn innen genetikk og nevrobiologi omtales.

Slike forhold gjør at Psykiatri vanskelig kan anbefales som orienterende oversikt over faget. Til det er fremstillingen for skjev. Kanskje forfatterne burde ta steget ut og lage en bok om de deler av faget de behersker best.

Anbefalte artikler