Historiske linjer i statlig forebygging

Boken behandler statlig forebygging på fem sentrale områder: ernæring, røyking, fysisk aktivitet, psykisk helse og narkotika. Datamaterialet er dokumenter, tekst og bilder supplert med intervjuer med relevante aktører. Forfatterne anvender en historisk tilnærming, med startpunkt i 1930-årenes kampanjer. Blant annet trekkes det frem hvordan kostholdsopplysningen gikk fra å anbefale proteinrik «sikringskost» i en periode med matmangel, før endret problemforståelse ga grunnlag for kampanjer mot denne fettholdige menyen og isteden tilrådde økt inntak av frukt og grønnsaker. I den tobakkspreventive politikken gled helsefokus fra aktiv til passiv røyking, mens kampanjer for fysisk aktivitet endret seg fra å vektlegge treningens betydning for gjenreisningen av landet til å betone forebygging av livsstilssykdommer.

Forfatterne utfører en tredelt komparativ analyse av forebyggingens problemforståelse og virkemidler langs a) substansområdet, b) etter en tidsdimensjon og c) i kontrast til virksomheten i våre naboland. En enkel og oversiktlig tabell (s. 178 – 9) over opplysningsinnsatsen på fem områder sammenfatter funnene. Et generelt resultat er at folkehelsepolitikken med årene ble mer individorientert samtidig med at de statlige styringsambisjonene vokste.

Reisen til helseland er rik på underholdende illustrasjoner fra mange historiske forebyggingskampanjer. For dagens observatører ville disse åpenbart seg som fullstendig utdatert og illustrerer at helseinformasjonen både i semantikk, budskapsform og layout har tatt sjumilssteg fremover. De treffende (og rammende) observasjonene som forfatterne lar inngå i sin analyse, produserer verdifull arbeidskunnskap til kommende kampanjemakere. At viktige folkehelseområder som alkoholmisbruk og trafikkatferd er utelatt, skal ikke brukes mot forfatterne.

Boken anbefales til aktører i det tiltaksrettede folkehelsearbeidet og til lesere med interesse for medisinsk historie. Ettertiden vil komme til å takke forfatterne for å ha utført en grundig dokumentasjon av den statlige sykdomsforebyggende innsatsen.