Hoffart, A.
Se deg rundt!
Et selvhjelpsopplegg for deg med sosial angst. 119 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008. Pris NOK 225
ISBN 978-82-05-38480-4
Sosial fobi regnes som den hyppigste angstlidelsen og rammer ca. 13 % av befolkningen. Angsten opptrer i situasjoner som krever samspill med andre eller når man for eksempel skal opptre. Bokens målgruppe er primært personer med sosial angst. Prinsippene er basert på kognitiv terapi, slik den er prøvd ut i gruppeopplegg på Modum Bad. Selv om den er en selvhjelpsbok, vil mange av øvelsene kreve tilstedeværelse av og/eller medvirkning fra en hjelper. Den er også ment som en støtte for venner og pårørende og kan brukes i grupper eller individualterapi. Finn-Magnus Borge har skrevet to av kapitlene.
Teksten er kort, enkel og lettfattelig, nesten fri for fremmedord og psykologisk sjargong. I første del forklares hva sosial fobi er, mens del 2 er forskjellige øvelser med tanke på endring og redusert angst. I vedlegget finnes diagnostiske tester og skjemaer som brukes i atferdseksperimentene. Et hovedfokus er øvelser som skal hjelpe sosialfobikeren til å vende sin oppmerksomhet utover mot det som skjer rundt ham og ikke innad mot angstfølelse og angstfornemmelser. Flere av øvelsene stimulerer til å ta et oppgjør med unnvikelse og trygghetsatferd.
Jeg er ganske sikker på at boken vil kunne være til nytte for den motiverte pasient som vil bruke den nødvendige tid og energi på å gjennomføre oppgavene og den etterfølgende refleksjon. Den er vel kortfattet, og jeg savner et kapittel om hovedspørsmålet ved sosial fobi: Vil du virkelig akseptere at andre mennesker skal styre ditt følelsesliv? Ved å bruke mye tid på å observere og analysere egne reaksjoner i sosiale situasjoner og andre menneskers tenkte oppfatning av en selv blir man ekstremt utrygg og sårbar. Dersom pasienten i utgangspunktet nedprioriterer betydningen av hva andre tenker og mener om en, vil mange av øvelsene faktisk bli overflødige. Et viktig poeng er nemlig gjennom eksperimenter å finne ut at andre ikke oppfatter det pinlige slik sosialfobikeren tror at de gjør, eller om de merker det, så tenker de ikke negativt om en likevel. En mulighet som ikke nevnes, er at noen faktisk kan oppfatte en som dum eller klossete. Hvis det virkelig er tilfelle, hva så? Er det mennesker med slike holdninger og tanker som skal få styre mitt følelsesliv?
Til tross for visse mangler er Se deg rundt! et verdifullt bidrag til den økende selvhjelpslitteraturen innen psykiske lidelser. Leger vil ofte treffe på pasienter med så mye sosial angst at det hemmer deres frie utfoldelse i hverdagen, og da kan anbefaling av denne boken bety starten på en endringsprosess.
