Pasienter med schizofreni har tynnere hjernebark og mindre volum av hjernevev i panne- og tinninglappene enn friske. Endringene er sykdomsrelatert.
Ragnar Nesvåg. Foto Ida Rambæk
Schizofreni rammer om lag 1 % av befolkningen. Sykdommen debuterer oftest i begynnelsen av 20-årene, og menn er yngre enn kvinner ved debut. Antipsykotiske medikamenter kan lindre symptomer, men de fleste pasientene trenger langvarig behandling. I avhandlingen Characterization of brain morphology in patients with schizophrenia påviser Ragnar Nesvåg endringer i hjernemorfologi hos pasienter med schizofreni.Resultatene bygger på klinisk intervju og MR-undersøkelser av pasienter og kontrollpersoner.
– Vi har sett på om alder, kjønn, bruk av antipsykotiske medikamenter og alkohol samt type og grad av symptomer har betydning for tykkelse av hjernebarken og volum av hjernevev. Vi fant forskjeller i hjernemorfologi hos mannlige og kvinnelige pasienter, men dette forklarer ikke hvorfor menn får sykdommen tidligere, har dårligere effekt av medisinering og dårligere prognose, sier Nesvåg.
Alkoholkonsum kan relateres til mindre volum av hvit hjernemasse i hele hjernen og i tinninglappen, men forklarer ikke forskjell i hjernevolum hos friske og syke. Alder og bruk av medikamenter var uten betydning.
– Det er klare holdepunkt for at endringer i hjernen hos pasienter med schizofreni skyldes sykdommen. Mer kunnskap om dette kan gi mer effektiv behandling, sier han.
Nesvåg disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 14.11. 2008.
Schizofreni: Regnes som den mest alvorlige psykotiske lidelsen, ikke minst fordi den rammer mennesker i yngre alder og invalidiserer en større del av pasientene, spesielt i sosialt henseende (1)
