Otley, CC
Stasko, T
Skin disease in organ transplantation
364 s, tab, ill. New York, NY: Cambridge University Press, 2008. Pris USD 185
ISBN 978-0-521-87067-2
Organtransplantasjon er i dag veletablert behandling ved langkommet organsvikt, særlig nyresvikt og hjertesvikt. Stadig flere organtransplantasjoner og lengre overlevelsestid har ført til økt oppmerksomhet omkring langtidsbivirkninger av den immundempende behandlingen pasientene må bruke.
Organtransplanterte pasienter vil over tid utvikle en rekke hudkomplikasjoner. Viktigst er at de har en sterkt økt risiko for hudkreft, særlig plateepitelkarsinom – risikoen for kutant plateepitelkarsinom er over 60 ganger så høy som i en normalbefolkning i samme alder. Premaligne solare keratoser og basalcellekarsinomer er også langt hyppigere. Verrucae vulgaris (vorter) er svært vanlig og kan pga. antall, størrelse og lokalisasjon på fingre og føtter hemme daglige aktiviteter og livskvaliteten.
Forfatterne er medlemmer av International Transplant Skin Cancer Collaborative (ITSCC), et overveiende amerikansk og australsk nettverk av hudleger og andre med særlig interesse for hudsykdom etter organtransplantasjon, med bistand fra medlemmer av et tilsvarende nettverk i Europa – Skin Care in Organ-transplant Patients (SCOPE). Til sammen 44 forfattere tar i 53 kapitler for seg bl.a. generell transplantasjonsmedisin, immunologi, immunsuppresjon og kutane infeksjonssykdommer, benigne og inflammatoriske hudsykdommer, premaligne keratoser og ikke minst ulike former for hudkreft og behandlingen av slike hos organtransplanterte.
Hudsykdommer kan få et noe avvikende morfologisk uttrykk hos organtransplanterte, noe som fremheves flere ganger. De fleste kapitlene har en klinisk tilnærming, men leseren får også en bred og god oversikt over mulige mekanismer bak den akselererte epidermale karsinogenesen, der manglende reparasjon av solindusert DNA-skade som følge av vedvarende immunsuppresjon står sentralt. Kaposis sarkom, en sjelden kreftform også hos organtransplanterte, skyldes infeksjon og reaktivering av et herpesvirus (type 8). En mulig sammenheng mellom humant papillomvirus-infeksjon og kutant plateepitelkarsinom er fortsatt uavklart – her er fremstillingen nøktern og balansert. Flere av forfatterne etterlyser bedre informasjon, organisering og samarbeid mellom hudleger, plastikkirurger og transplantasjonsmiljøene. Kvaliteten på bidragene er gjennomgående høy og bruken av illustrasjoner svært god. En del overlapping mellom ulike kapitler er uunngåelige i en utgivelse med så mange forfattere, men emnefordelingen virker fornuftig og redigeringen god.
Skin disease in organ transplantation bør finnes ved alle hudavdelinger og hudlegekontorer der organtransplanterte med hudsykdom behandles, og bør også være av interesse for indremedisinere som har ansvar for oppfølging av organtransplanterte pasienter.
