I Tidsskriftet nr. 3/2009 spørres det på lederplass hva Tidsskriftets redaksjonskomité gjør (1). Svaret finnes delvis i valg av forside og i bildereportasjen fra Gaza inne i bladet (2).
Eksemplene er mange på katastrofeområder som martrer verden: Kongo (seks millioner døde, kryssende kriger, systematiske voldtekter), Zimbabwe (svær koleraepidemi, tortur, drap, vanstyre, undertrykkelse), Sri Lanka, Darfur, Taliban – alle grusomme konflikter. Men de omfattes av liten interesse, og ingen bilder. Er de litt «oppgitte»?
I perioden 2001 – 03 ble 400 sivile, kvinner og barn drept av Hamas’ selvmordsbombere i Israel. I sitt charter er de forpliktet til å bekjempe alle fredsprosesser og utrydde alle «jøder». Intet mindre. Ingen bilder. Mindre interesse! Syria bombet sitt muslimske brorskap i byen Hama i 1982. 20 000 – 30 000 sivile ble drept.
Hamas velger selv sin kamparena midt blant egne sivile, minelegger trappeoppganger, institusjoner, veikanter o.l. for å møte fienden. Det er kynisme satt i system.
To leger har vært ute og kommet hjem. Ingen interessekonflikt. Bare ensidig konflikt. Og krystallklare interesser! Dette er avslørende og trist for redaksjonen. En respektfull og rettferdig forståelse av historien og bakgrunnene med balanse for alle parters syn, behov, frykt og lidelser er nødvendig også i Midtøsten. Foto fra krigen hører med i noe av historien. En av bildetekstene passer nå Tidsskriftet: Redaksjonen og dens troverdighet har også fått et «dødelig rakettangrep». Hva med redaksjonelle amputasjoner?
