Osmolaliteten for Ringer-løsninger er lavere enn den beregnede verdien anført på infusjonspakkene, målt til 254 mmol/l for Ringer-laktat, som brukes utenfor Skandinavia. Det er derfor galt når Sollid og medarbeidere i Skandinaviske retningslinjer for prehospital håndtering av hodeskader i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2008 (1) omtaler de refererte studiene som sammenlikninger av isotone og hypertone løsninger. Mer korrekt dreier det seg om effekten av en liten mengde hyperton væske gitt som tillegg til en stor og udefinert mengde hypoton væske.
De mange arbeidene av Vassar og medarbeidere er alle gjort på generelle traumematerialer, der hodeskadene er fåtallige – det er 6 – 30 pasienter i behandlingsgruppene. For hodeskadene i disse studiene er det ikke gjort rede for demografiske variabler eller andre variabler av betydning for resultatet, som f.eks. etanolverdier og bruk av antisjokkbukse. Den gunstige effekten av hyperton NaCl ved alvorlige hodeskader i Vassars arbeid fra 1991 ble ikke reprodusert i to nye studier fra den samme gruppen publisert i 1993.
Subgruppeanalysene hos Vassar og medarbeidere kan indikere en gunstig effekt av hypertone væsker på hodeskader. Men en slik hypotese lar seg neppe verifisere ved å bruke det samme pasientmaterialet på nytt, slik Wade og medarbeidere (2) gjør. Studien kan kritiseres også for andre sider ved pasientmaterialet og for statistikkbruk. Den er heller ikke fagfellevurdert. I de amerikanske retningslinjene ble studien i 2006 redusert til klasse 3-evidens. Det er uheldig at man i artikkelen om de skandinaviske retningslinjene avslutter avsnittet om væskeresuscitering med å fremheve dette arbeidet, og det er påfallende når denne «individual patient cohort analysis», som tittelen sier, direkte galt blir gitt status som metaanalyse.
Den eneste prospektive, dobbeltblinde, randomiserte studien spesielt om hodeskader og hypertone væsker er publisert av Cooper og medarbeidere i JAMA i 2004 – med 229 pasienter (3). Den viste ingen forskjell mellom behandlingsgruppene i nevrologisk funksjon seks måneder etter skaden og ingen signifikant forskjell i overlevelse.
Retningslinjene fra Brain Trauma Foundation anbefaler isotone væsker ved prehospital håndtering av hodeskader, med hypertone væsker som «option». Dette er bedre i samsvar med den fremlagte dokumentasjonen enn de skandinaviske retningslinjene. Men når skal noen begynne å interessere seg for reelt isotone væsker?
