I Tidsskriftet nr. 1/2009 så jeg til min glede at medisinstudenter reagerer på at landets største krefthospital fortsatt selger tobakk i rikholdig utvalg fra kiosken (1). Gjennom et langt liv med hovedinteresse for forebygging av hjerte- og karsykdom har jeg helt siden 1980-årene – bl.a. som formann i Hjerte-Karrådet, medlem av Statens tobakksskaderåd, medlem av diverse utvalg for røykfritt sykehus og røykfritt universitet – også tatt opp det absurde forhold at sykehusenes kiosker (ofte det første man passerer ved inngangspartiene) selger en vare som har så negative effekter på helsen.
Mange helseministre har jeg anmodet om få stoppet dette gjennom lov – uten hell. Hjerte-Karrådet vedtok å sende brev til alle landets sykehus med anmodning om å kutte ut tobakkssalget – og noen fulgte oppfordringen. Da vi skulle flytte inn i det nye Haukeland, øynet jeg en god mulighet for i hvert fall å lykkes på «mitt eget» sykehus. Men til tross for brev til sykehusets styre i 1990 – underskrevet av alle tilgjengelige 18 avdelingsoverleger (!) og med oppdatering om helseskader etter røyking – fortsatte salget.
At jeg til slutt lyktes, er en nesten utrolig historie. I slutten av 1990-årene fikk noen av de daværende eiere av sykehuset – Hordaland fylkeskommunes politikere – den idé at det måtte gå an å gå til sak mot tobakksindustrien i Norge, slik man hadde gjort i USA. Jeg ble bedt om være medlem av et utvalg for å vurdere dette. Nå var det lett å få forståelse for det absurde og latterlige i å gå til søksmål mot produsenten av en vare som sykehuskiosken solgte. Kun hvis det ble entydig vedtatt å stoppe tobakkssalget kunne jeg bli med. Det gikk! Penger er en sterkere påvirkningsfaktor enn helseskade! Tobakken forsvant fra kiosken etter kort tid. Men noen rettssak ble det ikke – staten overtok eierskapet kort tid etter.
