Karlsen, PJ.
Hva er hukommelse
155 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2008. Pris NOK 149
ISBN 978-82-15-01252-0
Det er ingen lett oppgave forfatteren har tatt på seg når han på 150 små sider skal gjøre klart for leseren hva hukommelse er. La det straks være sagt at Pål Johan Karlsen har gjort en god jobb. Her er det intet irrelevant stoff. Fremstillingen er velskrevet, og den «du» som forfatteren gjennomgående henvender seg til, viser seg etter hvert å være en universitetsstudent. De mange illustrerende eksempler forfatteren bruker, er da også hyppig hentet fra dette miljøet. En del tekniske termer og akademiske formuleringer vil vel ikke falle tungt for slike lesere. Men i hovedtrekk er fremstillingen språklig grei, slik at det er få lesergrupper som vil ha vansker med å følge med.
Etter en 15 siders innledning, der forfatteren søker å plassere hukommelsespsykologien, følger seks kapitler. Det første tar opp spørsmålet om hva et minne er, og det fremgår at ordet «minne» kan vise hen til forskjellige saksforhold. Kapittel 2 trekker opp brede historiske linjer og gir leseren innblikk i noen av de metoder som er blitt brukt for å utforske spørsmål som har med hukommelse å gjøre. Tredje kapittel omhandler hukommelsestap, kapittel 4 ulike typer hukommelse, kapittel 5 glemsel og i det siste, sjette kapitlet er temaet hvordan man husker.
Hvert av de tematiske kapitlene gir ved flere konkrete eksempler leseren en god innføring i de saksforhold som behandles. I så måte er fremstillingen bokstavelig talt eksemplarisk. I en innføringstekst som dette er det forståelig nok vanskelig å gå i dybden eller bruke utstrakt plass til å integrere stoffet rundt hukommelsespsykologiens grunnleggende problemstillinger. Noe mer diskusjon av teoretiske forklaringsprinsipper hadde nok gitt mer faglig tyngde. Men forfatteren tar opp mange temaer med kloke kommentarer som gir leseren lyst på mer informasjon – hvilket vel er viktigste målsetting. Hvert kapittel konkluderer hensiktsmessig med henvisning til utfyllende litteratur, slik at eventuell fordypning i stoffet blir opp til leseren.
Karlsen åpner ved å vise til at man i psykologiske forklaringer ofte og i stor grad bruker metaforer for å forklare de studerte saksforhold. Kanskje kunne han i noe sterkere grad gjort leseren klar over at mange av hukommelsens termer og problemstillinger fremdeles er farget av metaforiske forutsetninger, for eksempel «hukommelsesspor», «konsolidering eller svekking av hukommelsesstyrke». Han er flink med illustrerende forklaringer. Faren er at illustrasjoner av diskutable metaforer kan komme til å gi leseren skjeve assosiasjoner. At fremstillingen gir assosiasjoner og grunnlag for egne tanker og ikke bare fungerer som en oppramsende katalog av forskningsdata, er naturligvis meget rosverdig. Hva er hukommelse er hermed varmt anbefalt.
