von der Fehr, D.
Når kroppen tenker
150 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2008. Pris NOK 269
ISBN 978-82-15-01371-8
Forfatteren er professor i allmenn litteraturvitenskap og har i de senere år drevet mye med tverrvitenskapelig virksomhet om litteratur og sykdom. Hun angir at hun har skrevet boken for å møte et behov for endring av det medisinske og helsefaglige teorigrunnlaget i retning av en mer helhetlig måte å tenke på.
Innledningsvis beskriver hun sine egne erfaringer med sykdom, behandling og møte med behandlere. Dette ble avgjørende for bokens utforming. Hun gjennomgikk en bakteriell hjernehinnebetennelse, og i forløpet av denne fikk hun i tillegg et hjerneslag. Et hovedpoeng er betydningen av førstepersonserfaringer: I en situasjon der forfatteren var bevisstløs og opplevde å være i livsfare, fornemmet hun musklenes motstand og liv i kroppen. Dette minnet er analysert og bearbeidet i ettertid, og i dag ser hun på det som at kroppsbevisstheten på et lavt bevissthetsnivå var helt på det rene med den fare organismen var i. I refleksjonen over disse erfaringene knytter hun an til ulike teoretikere og argumenterer for å tolke traumatiske erfaringer som en livspraksis med helbredende virkning. Hun understreker at integrasjon av førstepersonserfaringer er viktig i helbredelsesprosessen.
Hovedtemaet er tegnteori og hvordan den kan bidra til å utvide medisinsk teori til å innbefatte pasienters førstepersonserfaringer og slik knytte en forbindelse mellom den eksistensielle og den biologiske kroppen. Innen medisinen er uttrykket «biopsykososial» mye anvendt for å beskrive sykdommers årsaksforhold. Dette tydeliggjør medisinens behov for teoretiske perspektiver som kan bidra til økt forståelse for hva slags sammenhenger det er mellom de biologiske, psykologiske og sosiale aspektene ved mennesket og menneskets lidelser. Forfatteren viser gjennom sju kapitler hvordan tegnteoretiske begreper kan hjelpe oss til å forstå slike sammenhenger. Hun gjør rede for tegnteori, først og fremst Charles Sanders Peirces pragmatiske tegnteori, som handler om hvorledes mennesker og andre levende organismer skaper og utveksler mening gjennom tegn. Et tegn kan defineres som et fenomen som representerer et annet fenomen. Tegnet hjelper oss til å slutte oss frem til noe som ikke er åpenbart. Symptomet diskuteres i lys av tegnteori, og det understrekes at det ved ulike typer tegn er ulike sammenhenger mellom tegnet og det objektet tegnet viser tilbake til.
Disse perspektivene er interessante for helsepersonell og kan gi viktige bidrag til det medisinske og helsefaglige kunnskapsgrunnlaget. Kroppen som eksistens og biologi bidrar bl.a. med teoretisk forankring av førstepersonserfaringer og mening som knyttes til disse. Videre gir symptomet i en tegnteoretisk kontekst meg som lege økt forståelse for diagnose og diagnostikk. Jeg opplever imidlertid det tegnteoretiske begrepsapparatet som vanskelig tilgjengelig. Muligens ville flere konkrete eksempler ha hjulpet. Også beskrivelsen av symptomet som tegn er vanskelig å forstå, for eksempel sammenhengen mellom kroniske muskelsmerter som et tegn (betegnende indeks) og kroppslige forhold. Et supplerende fysioterapeutisk perspektiv kunne lettet forståelsen for mulige sammenhenger mellom smertene og den konkrete kroppen, for eksempel Thornquist (1) og Engelsrud (2).
