Alle potensielle nyvinninger, særlig intervensjoner overfor friske mennesker, må gjennomgå kritisk vurdering av nytte, sikkerhet og kostnad. Tidsskriftets redaktør har følt ansvar overfor HPV-vaksinen. Vår undring er at dette har medført fire kritiske norske og én internasjonal lederartikkel som konkluderer med at dokumentasjonen av nytte er utilstrekkelig og at implementeringen bør utsettes – stikk i strid med anbefalingene fra fagmiljøene i de fleste land og fra sentrale redaktører. I en lederartikkel i The Lancet oppfordres det faktisk til å gjøre vaksinasjonen obligatorisk for jenter i 11 – 12-årsalderen i alle EU-land.
Nobelprisen i medisin for 2008 ble delt mellom Harald zur Hausen for hans grunnleggende forskning om humant papillomvirus (HPV) og oppdagerne av hiv. Disse arbeidene har vært helt avgjørende for forståelsen av to av verdens mest utbredte infeksjonssykdommer. I lys av Tidsskriftets sterke og kritiske engasjement om HPV-vaksinen var vi spente på hvilken omtale årets nobelpris ville få. Vi må konstatere at fokus og omtale i Tidsskriftet nr. 23/2008 kun knyttet seg til om det var riktig antall og rette personer som fikk «hivprisen» (1). Tradisjonen med å redegjøre for den avgjørende forskningen, de sentrale artiklene og den kliniske betydningen, ispedd litt bibliografisk om vinnerne, ble ikke fulgt opp. Vi vil tro at nettopp dette er sentralt for Tidsskriftets lesere. Denne gangen var lederen kun knyttet til rettferdigheten vedrørende «hivprisen» og Nobelkomiteens antatte indre politiske vurderinger. Verken HPV eller zur Hausen er nevnt. På bakgrunn av redaktørens sterke HPV-engasjement var det øredøvende taust. Passet årets pris dårlig med «den redaksjonelle profil» – slik at det like greit ble forbigått i stillhet?
Vi ønsker ikke å diskutere for og imot vaksinasjonen, men et nyttepoeng har vært lite påaktet og fortjener å trekkes frem: Potensialet til å redusere mortalitet og morbiditet ved prematuritet etter konisering. For tidlig fødsel er den viktigste årsak til spedbarnsdødelighet i Norge og globalt. De økonomiske kostnadene ved død er lave, men ved livslang morbiditet kan kostnadene bli enorme. Disse er ikke tatt med i Kunnskapssenterets kostnad-nytte-vurdering. Tre nye viktige og relevante norske studier har vakt internasjonal oppmerksomhet (2 – 4). Mors gjennomsnittsalder ved første fødsel øker, det betyr at en økende andel av koniseringene finner sted forut for fødslene. HPV-vaksinasjon antas å kunne føre til halvert antall behandlingstrengende forstadier (CIN 2+). I Norge koniseres vel 3 000 kvinner årlig. Dette betyr at for hver oppstått cervixcancer koniseres ti kvinner, som deretter vil ha økt risiko for prematur fødsel! Risikoen for fødsel før 28. svangerskapsuke eller for å få barn under 1 000 g er spesielt stor. Behandling og oppfølging av disse barna er en stor belastning økonomisk og sosialt – for både samfunnet og familien. Dette kan hindres ved HPV-vaksinasjon.
