Jeg er glad Johny Kongerud tar opp dette – det gir meg anledning til å prøve å oppklare noe som tydeligvis kan misforstås.
I artikkelen brukes begrepene «yrkesastma», «arbeidsforverret astma» og «arbeidsrelatert astma» (1). De tilsvarende termene i engelskspråklig litteratur er «occupational asthma», «work-aggravated asthma» og «work related asthma». Benevnelsen yrkesastma brukes på tilstander som er forårsaket av eksponeringer på jobben. Arbeidsforverret astma har andre årsaker, men forverres av forhold på arbeidsplassen (støv, røyk, trekk, stress, anstrengelse o.a.). Arbeidsrelatert astma er et overordnet begrep som omfatter både yrkesastma og arbeidsforverret astma. Begrepet kan være nyttig i forebyggende arbeid fordi det omfatter de astmatilstandene som kan bedres gjennom tiltak på arbeidsplassen.
Når det gjelder diagnostikk, må det skilles mellom epidemiologiske studier og klinisk arbeid. De to nevnte spørsmålene er i vanlig bruk i epidemiologiske studier av astma og arbeid. De er blant annet brukt i Hordalands-undersøkelsen (2), og et internasjonalt eksempel er nettopp publisert (3). Når spørsmålene brukes i epidemiologiske studier om personer med legediagnostisert astma, brukes de til å skille ut dem som har arbeidsrelatert sykdom. I slike studier må man tillate seg lavere presisjon enn i kliniske utredninger. Spørsmålene hører også med i klinisk arbeid, men da (selvfølgelig!) ikke som det eneste det spørres om!
Om spørsmålet er yrkesastma, bør nok de fleste av disse pasientene utredes arbeidsmedisinsk. I disse utredningene samarbeider vi tett med lungeavdelingen ved St. Olavs hospital etter retningslinjer som dem Kongerud nevner (4). Regjeringen har nettopp tilført fagfeltet økte midler, slik at en moderat økt pågang skulle vi nok kunne greie.
Mitt siktemål med å skrive artikkelen om astma og arbeid var å gjøre kolleger, spesielt i primærhelsetjenesten, oppmerksomme på den altfor ofte oversette sammenhengen mellom astma og arbeid. Vanlig praksis i dag er å starte medikamentell behandling når symptomene debuterer, uten å klarlegge den eventuelle sammenhengen. Den blir som oftest først notert når personen er i ferd med å måtte slutte i arbeid på grunn av plagene (5). Om det var blitt satt inn tiltak på et tidlig tidspunkt, kunne noen av pasientene blitt helt bra og de aller fleste ville fått et lettere liv.
