Per Arne Norum etterlyser i Tidsskriftet nr. 5/2008 større objektivitet i dekningen av voldelige internasjonale konflikter (1). Han anklager også Tidsskriftets redaksjon for ensidighet og manglende troverdighet i forbindelse med reportasjen fra Gaza.
Hans bekymring for objektiviteten blir noe parodisk når hans ærend tydeligvis er å forsvare Israels massive angrep på Gaza. Norum påstår at forsvarerne er ansvarlige når sivile blir drept i deres egen by.
Tillat meg en ytring fra en som selv har opplevd noe liknende (ikke i Gaza): Når en overlegen teknologisk krigsmakt bomber og beskyter en vanlig tettbebodd by med raketter og tungt artilleri, er det nesten bare sivile som blir rammet. De militære sitter i bunkere og har underjordiske ganger. Skal man overvinne dem, må angriperen gå inn med bakkestyrker fra hus til hus, fra kjeller til kjeller. Det koster store tap av egne styrker. Det enkleste er da å bombe og beskyte sivilbefolkningen, som ikke har noen muligheter til å søke dekning. Denne form for krigføring kalles terror og er en krigsforbrytelse – uansett hvem som utfører den, uansett om ens sympati på forhånd ligger hos angriperen eller forsvareren.
Tidsskriftets redaksjon kan antakelig rolig overse anklagene om ensidighet i Gaza-reportasjen – de tar jo også inn Norums propaganda fra den andre siden.
