Nylig var jeg i Bergen og passerte «Overlege Danielsens hus». Men det var noe som ikke stemte. Skrev ikke Danielssen seg med to s-er?
Daniel Cornelius Danielssen (1815 – 94) er en av Bergens store sønner (fig 1) (1). Han var lege, naturforsker og politiker, og hans navn er blant annet knyttet til utforskning av leprasykdommen. Men hvordan skal navnet skrives? I flere kilder fremgår det at han skrev etternavnet med to s-er (1 – 6).
Figur 1 Daniel Cornelius Danielssen (1815 – 94) (1)
Jeg har informert Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen om disse opplysningene, og de har lovet å sette opp et nytt skilt ved inngangen til «Overlege Danielssens hus» – med riktig skrivemåte.
I våre dager er denne skrivemåten sjelden. Det er kun 20 personer i Norge med etternavn Danielssen – mens enkelt-s-varianten deles av ca. 5 500 (7).
Hanssen og Hansen
En av Danielssens svigersønner var Gerhard Armauer Hansen (1841 – 1912) (fig 2), som slo inn på samme felt som sin svigerfar – utforskning av leprasykdommen. Man kan trygt si det ble vellykket. Han tilhører den lille krets av norske leger som har fått en sykdom oppkalt etter seg: Lepra kalles også «Hansens sykdom» (8, 9).
Figur 2 Gerhard Armauer Hansen (1841 – 1912). Foto Lepramuseet – Bymuseet i Bergen
Armauer Hansen vokste opp i en tallrik barneflokk. En av brødrene var Klaus Hanssen (1844 – 1914) (fig 3). Også han ble en av sin samtids fremste leger. Særlig gjorde han seg bemerket i arbeidet mot tuberkulose. Disse brødrene skrev etternavnet sitt på forskjellig vis – med henholdsvis én og to s-er. «Armauer Hansens hus» i Bergen er riktig skrevet.
Figur 3 Klaus Hanssen (1844 – 1914) fotografert i 1893. Foto © Stortingsarkivet/fotograf L. Szacinski
Konklusjon
Skrivemåten av eldre navn kan by på problemer, fordi den ofte varierer i ulike kilder. Ortografien var ikke sjelden vaklende. Men hos Danielssen og Hans(s)en-brødrene ser det ut til å være konsistent, og det får vi rette oss etter.
