von Tetzchner, S
Hesselberg, F
Schiørbeck, H
Habilitering
Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger. 608 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008. Pris NOK 575
ISBN 978-82-05-35193-6
Utgiverne har sammen med 19 andre eksperter med forskjellig kompetanse skrevet denne boken om habilitering. Det må først slås fast at det er svært positivt og prisverdig at noen forsøker å lage en lærebok innenfor dette feltet! Målgruppen er først og fremst fagpersoner som arbeider med utviklingshemmede mennesker. Det kan likevel være litt uklart om den enkelte ekspert har skrevet for sin egen profesjon, eller for de samarbeidende profesjoner. Jeg leser boken slik at det er det siste som er tilfellet, men da blir det samtidig en særlig utfordring hvor man skal legge listen. Dette kommer tydeligst frem hvis man sammenlikner kapitlet om kognitiv utredning og tiltak med kapitlet om utredning og tiltak ved helseproblemer. Mens det første kanskje er i overkant omfattende for ikke-psykologer, er det om utredning av medisinske problemer veldig basalt. Jeg savner bidrag fra en barne- og ungdomspsykiater.
Boken er jevnt over velskrevet og det er absolutt en styrke at en av redaktørene har lest igjennom hele for å sikre en så enhetlig stil som mulig. Det er dermed blitt god sammenheng i innholdet og konsistent begrepsbruk. Ikke alle figurene er like instruktive, og noen tabeller inneholder svært mye tekst. I stedet kunne jeg i flere kapitler ønsket meg noen rammer med utheving av de viktigste budskapene.
Boken inneholder et kapittel skrevet av foreldreparet til en 6-åring med cerebral parese og et kapittel skrevet av en voksen med meningomyelocele. Begge disse kapitlene er spesielt leseverdige og burde bli obligatorisk ikke bare for oss som arbeider med utviklingshemmede, men i særdeleshet for alle ansatte i NAV (hjelpemiddelsentraler og trygderettigheter). Utgiverne har valgt å lage boken uavhengig av diagnoser og i stedet belyse forskjellige aspekter av habilitering, som f.eks utredning og tiltak ved kommunikasjons- og spisevansker, utviklingshemning etc. Jeg lurer på om ikke den praktiske nytten av boken ville vært større om man heller hadde fokusert på de relativt få hovedgruppene som tross alt dominerer arbeidet på habiliteringsavdelingene. I et eget kapittel omtales også såkalte ukonvensjonelle metoder (Petö, Doman m.fl) grundig, og det manglende kunnskapsgrunnlaget for disse tiltakene understrekes. Kanskje kunne man hatt et tilsvarende kapittel om kunnskapsgrunnlaget for såkalt konvensjonelle metoder og her pekt på de spesielle utfordringene som foreligger når man skal forske innenfor habiliteringsfeltet.
Alt i alt vil jeg tro at boken vil være nyttig for alle som skal begynne å arbeide innen habilitering, uansett fagkompetanse, og den vil nok bli å finne i boksamlingene til mange habiliteringstjenester.
