Old Drupal 7 Site

Om å leve det gode livet

Pål Abrahamsen Om forfatteren
Artikkel

Myszak, A

Nørby, S

Positiv psykologi

En introduktion til videnskaben om velvære og optimale processer. 330 s, tab, ill. København: Hans Reitzels forlag, 2008. Pris DKK 298

ISBN 978-87-412-5135-6

«En introduksjon til vitenskapen om velvære og optimale prosesser,» er altså undertittelen på denne danske boken. Positiv psykologi – i motsetning til negativ psykologi kanskje? Er «vanlig negativ psykologi» bare elendighetsbeskrivelser om alt som går galt? På samme måten som «vanlig medisin» bare beskriver sykdom? Forvalter vi leger bare sykdommer og ikke helse? Har vi som leger noe forhold til «det gode livet» til våre pasienter – eller er dette et interesseområde forbeholdt de få (ofte ikke-leger) som driver med «forebygging»?

Verdens helseorganisasjon sier at helse ikke bare er fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Det er kanskje dette positiv psykologi tar som utgangspunkt, tenkte jeg, og dukket ned i boken som består av en samling artikler skrevet av psykologer på ulike offentlige og private institutter i Danmark. Jeg finner ikke en eneste lege blant de 12 forfatterne og blir litt skeptisk til denne manglende tverrfaglighet. Innholdet er delt i tre deler med teori, deretter konkrete emneområder (hva fører til lykke og subjektivt velvære, hvordan kan tanker, læring og sosiale relasjoner gi positivitet) og til slutt intervensjon og anvendelse. Det går opp for anmelderen at det faktisk dreier seg om en hel liten ideologisk bevegelse med interesse for hva som gjør livet verdt å leve – at psykologi (og medisin?) er noe langt mer enn studiet av sykdom og elendighet. Bevegelsen har røtter i humanistisk psykologi som eksisterte allerede i 1970-årene. Begrepet positiv psykologi fikk bred omtale i tidsskriftet American Psychologist i 2000 (1). På Google finner jeg både positivpsykologi.org og positivpsykologi.com med ulike norske aktører. Psykolog Lisbeth Fanny Brudal (f. 1935) utga en bok med samme tittel i 2006 (2). Så begrepet er ganske utbredt og ikke helt nytt, heller ikke her til lands.

Boken er preget av et relativt tungt forskningsspråk og mange litteraturhenvisninger. Det er således mye kunnskap presset inn på 330 sider. Dette gjør den noe vanskelig tilgjengelig. Den bidrar først og fremst til å videreutvikle faget psykologi, og som teoretisk innføring i et spesielt fagfelt kan den anbefales. For fagfolk kan den inspirere til perspektivskifte og større sensitivitet for pasienters ressurser. Den kan også anvendes i organisasjoner (jf. kapitlet «coaching»). For den spesielt interesserte vil dette kunne være en utfyllende bok med mye kunnskap om denne nyere tradisjonen. For de fleste av oss kan det kanskje vise seg vanskelig å utnytte den i noen praktisk sammenheng, særlig ikke i en klinisk ramme som jo er de fleste legers hverdag.

Anbefalte artikler