Leder av Norsk senter for menneskerettigheter, Njål Høstmælingen, er av en kollega blitt oppfordret til å se på innføringen av HPV-vaksine i Norge, og vakre er ikke hans betraktninger i Tidsskriftet nr. 5/2009 (1). Han insinuerer at Stoltenberg-regjeringen har vikarierende motiver for å bevilge midler til HPV-vaksine og at Kreftregisteret er i korrupt samrøre med en av produsentene. Dette er drøye påstander. Hva gjør andre land? Jo, de fleste land vi kan sammenlikne oss med, ligger foran Norge i løypa med å innføre HPV-vaksinen i vaksineprogrammet til unge piker. I Norge er vi smålige og gjerrige og vil bare tilby årskull av 12-årige piker gratis vaksine. Unge kvinner blir smittet med humant papillomvirus (HPV) i 15 – 20 års alder. De fleste land, bortsett fra Norge, tilbyr derfor gratis opphentingsvaksine opptil 17 års alder, Australia helt opp til 26 år, for så å fortsette å vaksinere 12-årskullene. Det er de svake i samfunnet som ikke deltar i cytologiscreeningen og som oftest får livmorhalskreft. Som 12-åringer i skolen kan disse nås med vaksinen. Det er etisk betenkelig å ikke skulle tilby vaksinen gratis. De ressurssterke kunne selv koste den på sine barn, slik jeg selv har gjort, men de som trenger den mest får da ikke vaksinen. Njål Høstmælingen gjentar nå de samme innvendinger som Charlotte Haug har fremført (2), at vi ikke vet om/når det trengs forsterkningsdose, at kreft ikke har vært endepunkt i studiene, og at andre HPV-typer kan ta over.
Vi vet at vaksinen effektivt forebygger forstadier til livmorhalskreft for typene 16 og 18, vi vet at livmorhalskreft utvikles gjennom disse forstadiene, og vi vet at vaksinen virker i minst seks år. Er det etisk forsvarlig å vente i 30 – 40 år for å se om vaksinen har effekt, og la kvinner i mellomtiden dø unødvendig? Andre typer enn 16 og 18 er sjeldne og spres bare gjennom sex. Derfor er det lite trolig at andre typer tar over. En vaksine som skal beskytte mot ni HPV-typer, er dessuten nå ute i fase 3-studier. I Norge finnes det et fullstendig register over cytologi og kreft, og vi kan følge resultatene av vaksinering bedre enn de fleste land. Derfor har myndighetene i USA bedt Norge om å bidra til forskningen med å følge opp resultatene av vaksinen. Det er skammelig å påstå at norske piker av den grunn stilles til rådighet for et storstilt kommersielt forsøksprosjekt.
